”Jeg har et ønske om å skape en fornemmelse av at absolutt alle kan hjelpe, ikke bare et bestemt sjikt.” – Andreas Aase
Tekst: Vibeke Hoem
”Da flyktningesituasjonen i Middelhavet forverret seg for halvannet år siden, satt vi voksne i familien og vred hendene i frustrasjon over at vi ikke fikk til å gjøre noe, hverken her hjemme eller langt borte. Atle, stesønnen min, derimot, reiste seg resolutt fra sofaen og dro ned til Chios for å ta i et tak, og har vært der tre ganger nå. Så da tenkte jeg at jeg fikk bidra på min måte, nemlig å spille musikk.” – Andreas Aase
Konserter med mening
Over det siste halvåret har Andreas Aase bidratt med ti-tolv opptredener der han har spilt en slags «nynorsk» gitarmikstur av egne låter, tradisjonsmusikk og improvisasjoner, hentet fra platene sine. Han har spilt hjemme hos folk, på småkaféer han ikke spiller til vanlig, i forbindelse med hagefester, juletretenning, og ulike andre sosiale sammenhenger. Han har samlet inn hele 62 289 kroner til Dråpen i Havet sitt arbeid for mennesker på flukt. ”Såvidt jeg vet måtte ingen forsake juleribba heller”, legger han til.
Han ønsker samtidig å senke terskelen for andre som har en likedan idé i magen; ”stuegulv og bakgårder er suverene konsertsteder hvis man har de riktige folkene til stede”, sier han. ”Gode filantropiske holdninger kan man finne over hele det politiske spekteret, og Dråpen i Havet har etter min oppfatning laget et tverrpolitisk rom der medmenneskeligheten står i sentrum, samme hva man stemmer på.”
Gleden av å kunne bidra
På spørsmål om hvilke tilbakemeldinger han har fått fra lokalsamfunn og publikum, svarer han: ”Folk later til å kjenne på det samme som meg, nemlig at det er godt å få komme til med behovet for å hjelpe, stilt ovenfor en geopolitisk utfordring som kan synes uløselig ved første øyekast.”
For Aase er det samtidig viktig å gjennomføre spillejobbene uten at det skal komme i konflikt med musikeres arbeidsmarked i Norge, ”for det skal også ivaretas”, mener han. ”Derfor har jeg spilt på steder og i sammenhenger der jeg ikke har vært i konkurranse med for eksempel unge utøvere, og der det ikke foregår konserter til vanlig. Dersom pengesterke firmaer eller lignende ønsker å engasjere seg og lage støttekonserter er det kjempeflott, men da skal aktørene også ha en godtgjørelse. Ingen flyktninger blir lykkeligere av at vår privatøkonomi bryter sammen. Selv klarer jeg meg, for øvrig, og har det jeg trenger.”
Og på spørsmål om fremtidige planer svarer han: ”Det kommer nok en runde til etterhvert, jeg finner mye glede i dette også for min egen del. Ikke minst innser jeg hvor mange handlekraftige folk som bor i hjembyen min – og man skal minne seg selv på den slags innimellom”, avslutter han.
Post a comment