Dette har vært den beste (med unntak av da mine 5 barn ble født) og verste dagen i mitt liv! Sitter nå på utkikkspost med kikkert og førstehjelpsskrin. Det var det første jeg fikk utlevert da jeg møtte opp hos det engelske paret som sorterer, koordinerer og varsler frivillige når båter kommer inn.I går kom det 4000 inn til øya med gummibåter. De betaler ca 1000 euro per pers for å bli med i båten. Og 100 ekstra for redningsvest. Barna har gjerne bare badering! Det ligger hauger med redningsvester på hver eneste lille strand! – Trude Jacobsen, 30. august 2015
Av: Trude Jacobsen
Denne posten la jeg ut i den da 9 dager gamle facebookgruppen Dråpen i Havet etter min første dag på nordsiden av Lesvos. Det har nå gått tre år siden jeg satte mine ben på Lesvos for første gang. Reisen på charterflyet fra Oslo tok bare noen få timer, og med meg hadde jeg 14 kolli bagasje. Den lille gutten Alan Kurdi hadde enda ikke satt sine ben ombord i båten på det som skulle bli hans siste reise.
Lite visste jeg da jeg tok i mot den aller første båten, at denne reisen, disse inntrykkene skulle bli starten på en enorm mobilisering og senere en humanitær organisasjon. Tre dager senere, og 11.000 nye facebookvenner i gruppen Dråpen i Havet var jeg imidlertid sikker. Sikker på at dette var så mye større enn en persons fortvilte innsats noen få dager. Sikker på at det å tilrettelegge for andre, slik at flere kunne gjøre en innsats sammen, var den beste løsningen, både akutt og på sikt.
30. august 2015
….I dag har vi vært 4 biler, ca 6-8 mennesker som har kjørt i shuttle med barn, gravide, gamle fra der båtene kommer inn og de 8 km inn til landsbyen. Sikkert flere som har bidratt, men de har ikke jeg sett. Har ikke sett en eneste person fra noen av hjelpeorganisasjonene!!! Fra denne landsbyen er det 65 km inn til hovedstaden.
En gravid dame med 24 dager til termin hadde smerter og vannet gikk. Vi ringte ambulanse, men jeg tror ikke den kom. Plutselig var hun borte. Politiet nekter oss å forsyne noen med mat, ikke det at jeg bryr meg om det forbudet. Men det er også mye glede blant de som kommer helskinnet over bukta! De er hyggelige, de tar bilder og jubler. Barna blir overlykkelige over en bamse og tørre sko.
Dette er himmel og helvete på en gang. På strendene ligger turister og soler seg og bader, og 200 meter bortenfor kommer det mennesker som flykter fra bomber og tortur. To be continued….
Tre år har gått siden jeg fortvilet spurte hvor de store hjelpeorganisasjonene var.
I løpet av disse årene har mange av de store både vært der og reist igjen. Jeg skulle gjerne sett at de ble lenger. Det gir en viss trygghet å jobbe sammen med organisasjoner som har lang relevant erfaring og finansiell sikkerhet i bakhånd. Dessuten kan det virke som om når de store trekker seg ut er et signal til media og politikere om at krisen er over. Det vet alle som følger med at ikke er tilfelle. Nærmere 20.000 mennesker på flukt befinner seg på de greske øyene og de siste dagene har det kommet omtrent 200 nye hver dag. På fastlandet anslås det å være nærmere 50.000. Tallene er usikre og varierer avhengig av hvem som rapporterer.
Dråpen i Havet har på tre år blitt en anerkjent aktør i Hellas. Vi jobber for øyeblikket på fire destinasjoner, og vi er ønsket inn i ytterligere to leirer. Totalt er det pr i dag ca 10.000 mennesker som har tilgang til våre tjenester. Vi har i løpet av disse årene jobbet inn i ytterligere et ti-talls camper, destinasjoner og selvstendige prosjekter.
Selv om vi har fått flere utmerkelser og nominasjoner i løpet av disse årene, har det aldri vært tid til å hvile på laurbærene. Det er alt for mye som må gjøres, og vi som jobber med Dråpen i Havet streber hele tiden etter å finne innovative metoder, som gjør det enklere for de som vil hjelpe, og samtidig sørger for bærekraftighet, sikkerhet og verdighet for de vi er til for.
FLEKSIBILITETEN og MENNESKENE er våre klare styrker. Fleksibiliteten fordi vi raskt har kunnet komme på plass på nye steder, i nye camper og med nye prosjekter. Menneskene fordi det er de som står bak alle de gode idéene. Det er de som gir av sin tid og sin kompetanse og som viser omsorg både for hverandre og for nye venner. Vi vet mange nye vennskap er blitt knyttet gjennom Dråpen i Havet. Vennskap på tvers av land, religion, alder og bakgrunn. Hver og en av de over 5000 frivillige som har bidratt med Dråpen i Havet i løpet av disse årene, har bidratt til en mer inkluderende og varm verden. De har blitt tidsvitner av vår tid og de har tatt med seg viktig førstehåndskunnskap om håpløshet, kjærlighet og menneskeverd hjem til sine hjemland.
Jeg vil avslutte med å takke dere alle som har bidratt disse tre årene. Enten dere har vært feltarbeidere, administrativ støtte eller bidrar ved å støtte våre prosjekter økonomisk eller ved å dele informasjon. Det vi har fått til så langt skal vi være stolte over! Jeg gjengir denne posten som jeg skrev i gruppen vår da jeg var på vei hjem fra Lesvos. Senere, samme dag, ble det delt bilder over hele verden av en liten gutt med rød t-skjorte. R.I.P. Alan Kurdi og titusener av andre som ikke nådde festning Europa:
2. september 2015
Litt kort info om status og tankene videre, når jeg likevel tilbringer natten på en flyplass. Det er et enormt engasjement, og jeg er dere evig takknemlig for alt dere bidrar med! Også oppmuntrende ord! Har ikke fått lest de alle, men etter hver eneste båt vi har dratt i land, har jeg hatt behov for litt støtte, og funnet det i denne gruppen. Disse tre dagene har jeg levd og lært mer enn jeg kunne forestille meg! Jeg har også kjent på mye håpløshet og sinne. Alle følelser blir så ekstremt forsterket. Når en femåring slenger seg rundt halsen på deg for en kjeks, eller en dame ikke kan få takket nok for et bind og noen våtservietter, når en bestemor ikke kan få kysset deg nok på kinnet bare fordi vi er der, da settes ting virkelig i perspektiv!
Men det oppleves ufattelig trist å bare kunne hjelpe en brøkdel.
Dråpen i havet har jo tatt helt av! Jeg har hatt veldig ustabilt nett, og lite tid til å sjekke både Facebook, meldinger og nyheter. Har skjønt at det har vært noe mediagreier også. Får lese det etterpå. Tenker også å få dette “prosjektet” inn i skikkelige former. I utgangspunktet skulle jeg jo bare en liten tur til Hellas med litt klær og sko fra mitt eget og noen venners klesskap. Men dette fantastiske engasjementet dere viser må vi jo utvikle videre.
Post a comment