Landet mitt føles plutselig som en tragedie, som et stort Titanic skip. Du sitter i en redningsbåt med 9 andre mennesker, vitende om at båten tar inntil tretti mennesker, men du nekter å snu båten, så det ender med at du blir sittende og se på din familie mens du holder pusten.
Av: Shadi Garossian, frivillig i Dråpen i Havet
Krig er grusomt. Den tar liv, ødelegger mennesker og driver dem på flukt. Tall viser at det er ca. 6 millioner syrere som har blitt flyktninger både internt i landet, og ellers i resten av verden. 6 millioner! Når vi leser i historiebøker om 6 millioner mennesker som ble drept under 2.verdens krig, lurer vi på hvordan det kunne ha skjedd, og hvordan kunne verden være så stille mens dette foregikk. Men ikke underestimer tilskuereffekten! Urett blir begått i dag. Krig foregår nå. Hvert øyeblikk. mens du tar en slurk kaffe, prater med en kollega på jobb, tar en økt på treningssentret eller bare sitter på do og scroller gjennom Facebook. Det skjer nå.
La meg ta noen øyeblikk av tiden din, til å vise deg noen bilder fra min hverdag som flyktning, og dele med deg noen historier av barn jeg har møtt de siste årene jeg har vært en flyktning.
Ibrahim og broren hans. Disse to guttene er av syrisk opprinnelse. De ble drevet ut av landet, og reist over grensen til Kurdistan, Irak. De bor nå i Karavaner, som ikke verner dem fra sommerens varme, eller vinterens kulde.
Et smil til tross for smerten. Hafi har ikke fylt 6 år enda. Hun rømte fra Syria sammen med sin familie, i retning kurdistan, Irak, i håp om å kunne behandle ansiktet og benet.
Vi vil lære engelsk! Alle barn som har ankommet Souda leir i Hellas, har måttet sitte i gummibåt over Middelhavet en, to og tre ganger før de lyktes. Krig har tvunget dem bort fra skolebenken og ellers landet. Likevel er de målbevisste. De vil lære, og først av alt språk! De vil være i stand til å hjelpe seg selv og sine familier frem til de kommer frem i trygghet.
Slitne barn gråter. Skrikene til barn i Souda camp er blandet med traumer, redsel og angst. Barn som har rømt fra krig, for å bli møtt med et uverdig liv i en flyktningleir. Hvorfor kan ikke disse barna ha en fredelig barndom, på lik linje med alle barn som har vokst opp vekk fra krig, blod og traumer?
Post a comment