Uncategorized

Det er sommeren 2017, og Arlette Augustin befinner seg på en seilbåt i Tyrkia. Langs strandlinjen og i sjøen rundt Lesvos ser hun synet av flip-flopper, redningsvester og klær fra mennesker på flukt. Arlette bestemmer seg allerede da for å bidra. Det går kun kort tid fra hun kommer hjem og registrerer seg som frivillig hos Dråpen i Havet til hun er på plass i flyktningleiren i Nea Kavala. I dette intervjuet forteller hun mer om sine erfaringer og hvordan det å være frivillig feltarbeider forandret livet hennes og måten hun lever livet på i dag.

Siden 2015 har 6000 feltarbeidere fra 60 ulike land reist som frivillige med Dråpen i Havet. Disse frivillige er selve bærebjelken i vårt arbeid, og uten alle frivillige feltarbeidere hadde ikke Dråpen i Havet sitt arbeid vært mulig. Mens de fleste frivillige reiser alene, valgte Lars Bremnes å ta med hele familien. Sammen med kona Mari og de to barna deres reiste de til Hellas høsten 2018. Lars som frivillig koordinator, og Mari som frivillig i en periode utover å være fulltidsforelder og lærer for barna deres. Det skulle bli en opplevelse som ville prege hele familien langt utover de to og en halv månedene de oppholdt seg i Hellas. Teksten er tidligere publisert i Dråpen i Havet sin årsrapport 2018. Les hele årsrapporten her

I starten av 2018, bestod flyktningleiren Nea Kavala i Nord-Hellas av rundt 300 flyktninger og ytterligere 100 mennesker som bor I FN-boliger i det lokale området. Vi drev et vaskeri, distribuerte mat ukentlig og en jevnlig gratis butikk hvor folk kunne få tak i klær og toalettartikler. Vi drev et treverksted hvor folk kunne bygge eller reparere ting som de har i containerne, eller hvis de ønsket å hjelpe naboene sine og lære seg nye ferdigheter. Vi hadde også et sykkelutlån som var veldig populært hos kvinner og menn som ønsket friheten til å utforske den lokale byen.