Rosie Haliwell rapporterer fra Lesvos:
Søndag 22. april samlet rundt 200 afghanske flyktninger seg til en fredelig demonstrasjon i Lesvos. Flyktningene hadde samlet seg ved Sappho plassen siden forrige tirsdag, men ble ofre for et uprovosert, brutalt og rasistisk angrep i løpet av natten.
Av: Rosie Haliwell, frivillig for Dråpen i Havet, Lesvos / Oversatt av: Erika Vartdal
Flyktningene samlet seg på Sappho plassen og ble bistått av både aktivister og frivillige. Formålet var å protestere mot inhumane boforhold samt lang ventetid på asylsøknader. Flyktningene blir nå tvunget til å bli på øya, og har ikke mulighet til å reise inn til fastlandet. Demonstrasjonene startet etter en rettslig kunngjøring om at nylig ankomne flyktninger muligens får lov til å reise inn til fastlandet. Det nye regelverket gjelder altså ikke for flyktninger som allerede befinner seg på de greske øyene. Det nye regelverket har siden opphørt, og Moria-leiren er farlig og utsetter beboerne for svært mye stress. For øyeblikket bor det 6885 personer i leiren, og dette er over dobbelt så mange som kapasiteten tillater (ca 3000 personer).
Mytilene Patriotic Movement II brukte Facebook for å organisere et angrep på øyen, som også sammenfalt med en militærparade og flagsermoni ved tinghuset. Det anslås at rundt 50 personer reiste til Mytilene fra fastlandet, og resten besto av beboere på øyen. Politiet samlet seg på plassen kl 18:00, rundt en time før opprørerne ankom. Politiet dannet etter hvert en barriere i midten av plassen for å separere flyktningene fra angriperne. På dette tidspunktet ble ikke angriperne stoppet idet de prøvde å komme seg inn på plassen, og flyktningene ble ikke evakuert i sikkerhet. Mennene som deltok i de fredelige demonstrasjonene formet et menneskelig gjerde i midten for å beskytte bådekvinner og barn som satt på bakken.
Da angriperne kom inn på plassen startet de med verbale angrep og skremsel. Politiet ble dyttet unna og angriperne ropte blant annet «brenn dem levende» og «kast de i havet.» Dette var rettet direkte mot flyktningene, og en av angriperne sa han var villig til å dø for å komme seg frem til demonstrantene og skade dem. Lederne av demonstrasjonen klarte heldigvis å roe ned folkemengden samtidig som de selv forholdt seg rolige, sterke og modige i løpet av hele natten.
En bit av en statue fra torget som traff en av de frivillige i brystet.
Etter hvert begynte angriperne å kaste steiner, flasker, brannfakler og annet avfall mot flyktningene og mot ringen hvor barn og kvinner befant seg. Noen av de frivillige klarte å beskytte ofrene med tepper, i samarbeid med andre flyktninger. Hele angrepet fremsto som svært koordinert, og rundt midnatt ble enda mer steiner, raketter og flasker kastet over politilinjen og inn mot kvinnene og barnene i midten. Ofrene brukte bokser og andre gjenstander som beskyttelse, men angriperne klarte likevel å komme seg rundt politiet fra alle mulige kanter. Det var helt umulig å vite hvor steinene og angrepene kom fra. Søppelkasser ble påtent og brannvesenet ble raskt tilkalt for å slukke brannen. En Molotov Cocktail ble også kastet mot demonstrantene, samtidig som den også traff en politibuss. Disse gjerningene ble møtt med motstand fra demonstrantene, men faktisk også fra politiet. Løsningen fra politiet var derimot å kaste tåregass over hele plassen, som også traff kvinnene og barna i midten av ringen.
Både flyktningene, aktivistene og de frivillige pådro seg skader, og en kafe ble åpnet i nærheten for å tilby førstehjelp til alle ofrene. Mange av ofrene fant ly inne i kafeen, men angriperne begynte da å gå på jakt rundt om i gatene. En liten gjeng samlet seg rett ved den midlertidige «klinikken,» som derfor måtte evakueres. Ofrene ble ført til en annen restaurant lengre unna hvor de mottok videre hjelp, og ble hele natten for å få behandling. De frivillige forsøkte å tilkalle ambulanser, men de ble fortalt at ambulansen ikke kunne komme til enden av Erimou gaten, da dette ikke var trygt på grunn av angriperne.
I løpet av natten vokste angrepsgruppen seg enda større. Det som startet som en liten gjeng ble fort rundt 250 mennesker. Det er usikkert hvor alle disse menneskene kom fra, og hvorvidt de var en del av militærparaden eller flagseremonien ved tinghuset. Det som er sikkert er at de alle hadde en og samme agenda: et rasistisk og voldelig motiv mot en fredelig demonstrasjon fra mennesker som bare hat et ønske om å bli behandlet som mennesker.
Angrepet ga seg rundt kl 04.00, og plassen ble roligere. Mange av de fredelige demonstrantene var rett og slett i sjokk. Rundt kl 05:20 begynte politiet å tvangsreturnere flyktningene fra plassen og inn i en buss. Flyktningene ble slått og neddynket i pepperspray, noen ble dratt i håret og mennene som beskyttet kvinnene ble også slått. Etter angrepene ble 120 personer arrestert, med anklager som ulovlig okkupering av offentlig område og opprør med bruk av vold. Etterpå ble ytterligere 17 angripere arrestert, og 9 av disse var ikke beboere av øyen. De frivillige og andre aktivister starter nå en egen lovlig tiltale for å anholde enda flere angripere fra gruppen. Det er også snakk om en mulig separat sak mot politiet og deres bruk av vold. En av de første frivillige som ankom plassen da informasjonen om opprøret startet ble også vitne til helt ubeskrivelige hendelser. Blant annet ble vedkommende truffet av en bit av en statue ved plassen. Vedkommende var også vitne til barn og voksne som både gråt og blødde. Da tåregassen ble spredt utover teppene var det forferdelig skummelt å måtte prøve å hente ut mennesker samtidig som store gjenstander ble kastet mot oss. Dette var gjenstander og steiner som var store nok til å kunne drepe et menneske. Disse personene er på flukt fra noe som er langt verre, hvis ikke ville de ikke vært her. Men hvis de ikke en gang kan være trygge her, hvor er de da trygge? Og hvem er villige til å gi de beskyttelse?
Post a comment