Om rasisme, flyktningkrisen og kunsten å uttrykke seg
“Flyktningkrisen utløste teksten som jeg fremførte i finalen på Norske Talenter. Rasismen blomstret opp og ble synlig for de som ikke opplever den til daglig. For den er der hele tiden. Det er bare vi som ikke ser den fordi vi ikke opplever den.” – Sofie Frost
Av: Vibeke Hoem
Rasistiske ytringer. Mennesker som flyktet fra krig og terror, som ble skutt og bombet, men som enkelte likevel ikke ville hjelpe eller ta i mot. Alt dette trigget Sofie til å skrive diktet om 22. juli og flyktningkrisen for to år siden. At hun også flyttet tilbake til Norge etter et utenlandsopphold i London gjorde at hun så endringen som hadde skjedd i Norge enda tydeligere. Hun forteller at hun flyttet fra et Norge der Arbeiderpartiet var gjenvalgt, det var fokus på kjærlighet og mangfold, og et vi som stod sammen etter 22. Juli. Men da hun flyttet tilbake i 2016 var det som et nytt land.
– Hva hadde skjedd? Fremskrittspartiet (FRP) i regjering og en FRP-representant som integrerings- og inkluderingsminister? Det var som et land som hadde snudd 180 grader, og jeg ble helt satt ut av hva jeg kom tilbake til, forteller hun.
Å finne sin måte å uttrykke seg på
Det er bare gått noen uker siden Sofie Frost stod på scenen i finalen i Norske Talenter og fremførte teksten om 22. Juli og flyktningkrisen tonesatt av Det Norske Jentekor som sang «Til ungdommen». De sterke ordene, den visuelle fremføringen og sammenligningen av ungdommen som svømte i redsel for sitt eget liv på Utøya, med hvordan flyktninger i desperasjon fortsatt prøver å komme seg over Middelhavet på flukt fra krig og katastrofe, men som blir møtt med stengte grenser. Et budskap som dommere, salen og folk der hjemme kjente virkningen av på kroppen.
Sofie er skuespiller og Slampoet, og har allerede rukket å bli norgesmester i slampoesi. Nylig ble hun også kåret til Nordisk mester i slampoesi. I 2017 var hun finalist til Skamløsprisen, og samtidig nominert til Jenteprisen.
Det er akkurat som man lytter litt ekstra når Sofie snakker. Hun har en mild, behagelig stemme, men likevel med en tyngde som gjør at hvert ord virker nøye valgt i det hun setter de sammen basert på en dypere innsikt, forståelse og refleksjoner som hun har gjort seg. Selv om hun alltid har skrevet er det først for to år siden at hun startet å uttrykke seg på denne måten – gjennom slampoesi.
– Jeg har alltid hatt en trang til å ytre meg og har alltid hatt sterke meninger, men ikke visst hvordan man får sagt det. Søsteren min tipset meg om Spoken Word. Der så jeg en video av en amerikansk poet, som uttrykte seg gjennom det. Jeg har skrevet dikt hele livet, men det var første gang jeg fant en form for hvordan jeg liker å ta opp ting.
Sofie Frost begynte å skrive tekster da hun oppdaget Spoken Word. Siden den gang har det vært mange opptredener. Hun vektlegger det gode miljøet som hun er en del av i Open-Mic for at hun har fått utvikle seg og lære av de andre i trygge rammer.
– Men det var først da jeg leste opp det første diktet for NRK at det kickstartet alt, sier hun.
I dette diktet, Jeg har tatt et valg, forteller hun blant annet om sine egne erfaringer med overgrep. I denne videoen var hun opptatt av å fremme at det handler om hvite norske menn, og ikke menn med annen etnisk opprinnelse. Det var et viktig poeng for henne å få frem som en motsats til mer rasistiske holdninger som herjet under flyktningkrisen uttrykt av blant annet Odins soldater (høyre-ekstrem gruppe) om at vi ikke måtte ta i mot flyktningene da de var redde for at flyktningene ville voldta kvinnene deres.
– Jeg blir så sint av sånne fordommer og spesielt av stereotypier, forteller Sofie.
Derfor var denne tematikken også noe som var beskrevet i den opprinnelige teksten til diktet om 22. juli og flyktningkrisen.
– Denne teksten ble opprinnelig skrevet på engelsk og var også mer politisk, forteller hun.
For å tilpasse den til Norske Talenter, og få folk til å lytte til henne måtte hun justere den noe.
– Det er som en person sa for en tid tilbake igjen: ”Vi lytter ikke lenger til hva som blir sagt, men til hvem som sier det.” Jeg ønsket derfor å gjøre teksten mykere slik at alle kunne inviteres inn i teksten for å virkelig lytte.
Hun bestemte seg tidlig for å ta dette diktet dersom hun kom i finalen.
– Med å ta det diktet gir jeg kanskje fra meg en sjanse til å vinne, men det var så viktig for meg å benytte muligheten, sier hun.
I etterkant var hun spent på hvilke reaksjoner som kunne komme.
– Jeg omgås mange likesinnete mennesker, folk som mener mye av det samme som jeg gjør, men på Norske Talenter når man jo ut til mange forskjellige mennesker og også de som er uenige. Men jeg har blitt så overasket. Det har for det meste bare vært positivt.
Ta hverdagskampene i ditt eget lokalmiljø
Da jeg spør henne om hun har noen tips til andre som ønsker å benytte sin stemme for å påvirke sier hun:
– Det er skummelt å ytre seg dersom du er kvinne. Selv om jeg går glipp av mye hets fordi jeg er hvit. Bare ta Sumaya (Jirde Ali) som eksempel. Hun er kvinne og med en annen etnisk bakgrunn og møter massiv motstand. Selv om det hun kommer med er gull og uhyre viktig. Nøkkelen er å finne sin styrke og egen måte å uttrykke seg på. For meg er det kunsten som har blitt mitt talerør.
Da jeg spør henne om hun har en oppfordring til andre som ønsker å bidra med noe, men er usikre på hva de skal gjøre, svarer hun:
– Gjør gjerne research og se hvilke organisasjoner du liker, og vær aktiv på dine egne premisser. Jeg har for eksempel lite energi og jobber kun 50 %. Da handler det om å akseptere og finne måter du kan bidra på. Alle kan ikke dra til Hellas for å jobber der i et år, men viktig å ikke få dårlig samvittighet for det.
Sofie oppfordrer andre til å se hva de kan gjøre i sitt eget lokalmiljø: Donere klær, gi penger hver måned eller middag med en flyktning”, foreslår hun. Men kanskje viktigst mener hun det er å snakke med folk, være åpen, og være litt kritisk til egen krets.
– Ta diskusjonen i ditt eget miljø. Det er ingenting som er mer virkningsfullt enn når kompiser sier i fra til kompiser at sånn snakker du ikke til kvinner for eksempel. Ukomfortabelt, men viktig å ikke få dårlig samvittighet. Det har så mye å si på holdninger. Jeg ville heller lyttet til en kompis av meg enn for eksempel en politiker. Alle er mennesker, bry deg og bli kjent før du dømmer – la folk få være seg sjøl, avslutter hun.
Ønsker du å bli frivillig for Dråpen i Havet eller bidra på andre måter? For mer informasjon om hvordan registrere deg som frivillig eller hvordan støtte vårt arbeid her: www.dråpenihavet.no
Post a comment