Trude kom fram til Lesvos natt til 30. august, og forlot øya om kvelden 2. september. Det ble noen intense døgn, med mange sterke inntrykk, og vi er sikre på at mange flyktninger som kom i land i løpet av disse døgnene vil huske mottagelsen de fikk med glede og takknemlighet. Bildene hun sendte hjem tyder på at hjelpen var både kjærkommen og nødvendig!
Her følger et par av oppdateringene Trude sendte oss fra Lesvos:
- august kl. 18:21·
Dette har vært den beste (med unntak av da mine barn ble født) og verste dagen i mitt liv!
Sitter nå på utkikkspost med kikkert og førstehjelpsskrin. Det var det første jeg fikk utlevert da jeg møtte opp hos det engelske paret som sorterer, koordinerer og varsler frivillige når båter kommer inn.
I går kom det 4000 inn til øya med gummibåter. De betaler ca 1000 euro per pers for å bli med i båten. Og 100 ekstra for redningsvest. Barna har gjerne bare badering! Det ligger hauger med redningsvester på hver eneste lille strand!
I dag har vi vært 4 biler, ca 6-8 mennesker som har kjørt i shuttle med barn, gravide, gamle fra der båtene kommer inn og de 8 km inn til landsbyen. Sikkert flere som har bidratt, men de har ikke jeg sett. Har ikke sett en eneste person fra noen av hjelpeorganisasjonene!!! Fra denne landsbyen er det 65 km inn til hovedstaden. Det settes ikke opp busser. Vi får ikke lov til å leie buss fordi det allerede er overfylt i leirene og i hovedstaden. En gammel dame hadde sår som stinket lang vei. Hun begynte å gå de 65 kilometrene.
En gravid dame med 24 dager til termin hadde smerter og vannet gikk. Vi ringte ambulanse, men jeg tror ikke den kom. Plutselig var hun borte.
Politiet nekter oss å forsyne noen med mat, ikke det at jeg bryr meg om det forbudet.
Men det er også mye glede blant de som kommer helskinnet over bukta! De er hyggelige, de tar bilder og jubler. Barna blir overlykkelige over en bamse og tørre sko.
Dette er himmel og helvete på en gang. På strendene ligger turister og soler seg og bader, og 200 meter bortenfor kommer det mennesker som flykter fra bomber og tortur.
Fortsettelse under bildene…
Trude, 2. Sept
“Litt kort info om status og tankene videre, når jeg likevel tilbringer natten på en flyplass. Det er et enormt engasjement, og jeg er dere evig takknemlig for alt dere bidrar med! Også oppmuntrende ord! Har ikke fått lest de alle, men etter hver eneste båt vi har dratt i land, har jeg hatt behov for litt støtte, og funnet det i denne gruppen.
Disse tre dagene har jeg levd og lært mer enn jeg kunne forestille meg! Jeg har også kjent på mye håpløshet og sinne. Alle følelser blir så ekstremt forsterket. Når en femåring slenger seg rundt halsen på deg for en kjeks, eller en dame ikke kan få takket nok for et bind og noen våtservietter, når en bestemor ikke kan få kysset deg nok på kinnet bare fordi vi er der, da settes ting virkelig i perspektiv!
Men det oppleves ufattelig trist å bare kunne hjelpe en brøkdel.
Dråpen i havet har jo tatt helt av! Jeg har hatt veldig ustabilt nett, og lite tid til å sjekke både Facebook, meldinger og nyheter. Har skjønt at det har vært noe mediagreier også. Får lese det etterpå.
Hva gjør vi videre? Håper å få sendt ned mange bæreseler allerede torsdag. Neste forsendelse i neste uke. Jeg prøver også å få en person avgårde allerede lørdag for å fortsette der jeg slapp.
Tenker også å få dette “prosjektet” inn i skikkelige former. I utgangspunktet skulle jeg jo bare en liten tur til Hellas med litt klær og sko fra mitt eget og noen venners klesskap. Men dette fantastiske engasjementet dere viser må vi jo utvikle videre.
Mange spør om hva det nå er behov for. De trenger veldig isolasjonstepper/emergencyblankets, for de fleste er iskalde og våte når de kommer i land. Og værre blir det utover høsten. Hvis noen kjenner noen som driver med dette ta kontakt! De trenger også solhatter/capser i alle størrelser. Solen er stekende midt på dagen.
Ellers må jeg nesten se status på klær, sko og bæreseler når jeg kommer hjem. Det er flere forslag til frakt som skal sjekkes ut! Bra jobba folkens!
Den 1. september, mens Trude fortsatt var på Lesvos, trykket VG denne artikkelen:
Post a comment