Sofia er en profesjonell skuespiller, som jobber ved teateret Escola de Noite (Nattens skole) i Coimbra, sentralt i Portugal. Teateret feier 25 år i år og har satt opp 65 stykker totalt. Sofia har spilt i 50 av de, i tillegg til å ha hatt regi på tre oppsetninger. Akkurat nå setter de opp stykket “Historias Perversas”, en samling historier av den spanske forfatteren Javier Tomeo. Sofia spiller 18 ulike karakterer i dette stykket! For bare få uker siden kom hun tilbake etter sin tredje tur som frivillig med Dråpen i Havet i Hellas.
“Det vi så på TV berørte meg voldsomt” sier hun. “Da vi så alle båtene som kom og alle barna som gråt tenkte jeg; det Europa gjør mot disse menneskene er forferdelig. De ble jo behandlet mer som dyr enn som mennesker.”
“Det er tøft og det blir bare tøffere. Usikkerheten. Ingen vet hva som vil skje med dem.Og det kommer nye mennesker på flukt nesten hver eneste dag. Det er mennesker, barn, som må sove ute, under trærne. Det er ikke nok mat. Folk kommer fra andre leirer for å få matrester. Det er ikke nok til alle og det er vanskelig å ta innover seg.” Som skuespiller er hun vant til å levere følelser og underholdning fra scenen. Som humanitær frivillig møter hun den harde virkeligheten i flyktningleirene.
“Det er vanskelig å forstå hvor liten påvirkning vi har over flyktningsituasjonen, men vi står på alt det vi kan.
“Selv i teateret er en av mine største bekymringer folk som plutselig står igjen uten noen ting. Historiene om folk som lever uten nesten noe, kun med ønske tom å være menneske. Om å leve. Jeg er ikke en person som trives i rampelyset. Jeg er ikke en person som er god til å påvirke politisk, men jeg tenkte jeg kunne bidra på andre måter. Jeg måtte bare reise, et eller annet sted hvor jeg kunne bidra og bruke av mine friperioder til å hjelpe andre. Det var første gang jeg gjorde noe lignende. Første gang jeg i det hele tatt reiste alene. Jeg begynte å søke etter organisasjoner som trengte frivillige og jeg kom over Dråpen i Havet. Jeg var heldig og alt har fungert utmerket fra første stund.”
“Når jeg er der, i leirene og jobber med disse flotte menneskene, og prøver å gi støtte og trøst er det større enn alt annet jeg gjør hjemme. Bare det å kunne tilby en kopp varm te for eksempel. Til mennesker som har vært gjennom grusomme ting, som jeg ikke engang kan forestille meg, betyr små ting som dette mye. Jeg prøver å dra med meg min erfaring fra teateret. Jeg har laget noen stykker for unge mennesker. Jeg bruker Facebook både til å vise situasjonen de lever under, men også for min egen del, for å frigjøre egne følelser rundt dette. Det hjelper meg, men også andre til å forstå hva som skjer i leirene. ”
“På Chios, der jeg nylig jobbet som frivillig i tre uker var det to leirer. Souda camp og Vial. I Souda, som er i ferd med å stenge i disse dager, levde menneskene i telt. Rotter kravlet rundt i teltene om natten. Det ble ekstremt varmt der om sommeren og veldig kaldt og forblåst om vinteren. Den endre leiren ble håndtert av militære. Innbyggerne bor i containerbrakker, men forholdene er likevel kanskje enda verre. Jeg blir fortsatt svært følelsesladet når jeg tenker på det jeg opplevde der. Ved siden av arbeidet vi gjorde i Souda camp, åpnet vi en Drop Boutique, der innbyggerne kunne “handle” det de trengte av klær og utstyr ved å benytte Dråpen i Havets valuta “Drops”.
“Jeg har også vært i Skaramangas utenfor Athen i to tidligere perioder, før denne siste turen. Jeg lekte med barna og arrangerte arrangementer som “Skaramangas har talent” og “Skaramangas Olympiske Leker. I vinter distribuerte vi sko til nesten alle innbyggerne i leiren. Nesten 2000 par! Denne tredje gangen tilbragte jeg en uke i Athen. Jeg var i Skaramangas og jeg besøkte Drop-In senteret der jeg så hvordan mennesker som allerede hadde fått tilbud om relokalisering kunne forberede seg og få kontakt med kulturen og språket til landet de skulle til. I dette tilfellet skulle de til Sverige.”
“Vi skal helst ikke bli for emosjonelt engasjert i menneskene i leirene, men det er umulig. De trenger både menneskelige bånd og følelsene, nesten like mye som de trenger mat. For dem og for meg, var det viktig at jeg kom tilbake til Skaramangas camp, fordi jeg var oppriktig bekymret for flere av de.”
Vil du lære mer om hvordan du kan melde deg som frivillig? Klikk her og se hvordan du kan registrere deg.
“Å få være frivillig med Dråpen i Havet forandret livet mitt. Det endret totalt hvordan jeg ser på mennesker i ulike situasjoner. Jeg har blitt mer takknemlig for det jeg har, og jeg legger ikke stor vekt på ting som ikke betyr noe. Hver gang jeg kommer hjem etter et opphold i felt, er det eneste jeg tenker på hvor raskt jeg kan reise tilbake for å bidra mer.”
Også ditt bidrag kan bety en forskjell for mennesker som lever i flyktningleirer i Hellas. Les om hvordan du kan bidra her!
Post a comment