I pauser, eller mellom aktiviteter finner du sannsynligvis 23 år gamle Morteza utenfor senteret på en av benkene langs Moria landsby sin egen ”5th avenue”. Med en kopp grønn te i en hånd og klappende på en hund. Han kom til senteret vårt for første gang en kald vinternatt i februar 2019, da stedet han pleide å gå til var stengt. En frivillig fra en annen organisasjon nevnte at det var en annen café åpen i Moria landsby, så Morteza gikk de 10-15 minuttene til landsbyen for å sjekke det ut. Etter å ha blitt pekt i riktig retning, kom han fram til det inkluderende senteret og nøt en varm drikke. Under kan du lese mer om Morteza, en av beboerne i Moria flyktningleir, som ble frivillig ved Drop centre, og hans erfaring med frivillig arbeid for Dråpen i Havet de siste åtte månedene.
Av: Glenn Andre Richard, tidligere Operation and Development Coordinator, og nå Coordinator, Lesvos / Oversatt av: Bo Solesvik Oppedal
“Det bare skjedde, boom- så ble jeg frivillig…”
Nå, åtte måneder og mange kopper med te senere, er han en av de tre frivillige som har jobbet lengst på Lesvos, sammen med koordinatorene Angelika og Christos (se bildet over) – som begge har vært her i over et år. Han har steget i gradene og er nå en av våre to “teamledere” ved Drop Centre, hvilket betyr at han har ansvar for den daglige driften av senteret og opplæring av frivillige. Når han blir spurt husker han ikke hvordan han ble frivillig:
– Det bare skjedde, boom så ble jeg frivillig…. Jeg ville være frivillig fordi jeg ikke hadde noe å gjøre, og jeg kunne lære noe, utvikle ferdighetene mine, engelsken min, hjelpe folk og få venner.
“Før tenkte jeg på frivillighetsarbeid som en måte å få tiden til å gå, nå er det livet mitt.” – Morteza
Drop Centre og Moria Landsby
Morteza kjente ikke landsbyen i Moria før han startet med frivillig arbeid “fordi jeg kun hadde vært her på mørke kvelder, hadde jeg ikke et ordentlig inntrykk av stedet før jeg kom til senteret for første gang i februar 2019”. Nå trekker han frem menneskene i landsbyen.
– “De er snille, eieren av familiebakeriet og Maria, butikkeieren prøver alltid å lære meg et nytt gresk ord, og alle de lokale kjenner meg og spør “hvor er teen din?” når de går forbi, det er fint”. Når han blir spurt om hvorfor han valgte å bli frivillig for Dråpen i Havet svarer han: “Jeg ville lære engelsk, være med folk og få mer erfaring”. Da han startet som frivillig forventet han å skulle jobbe i caféen, men ble tildelt oppgaven som tolk i barneklassene. Han liker å leke med barna “de tenker ikke så mye, de vil bare leke og ha det gøy. Det er lettere å forholde seg til” ler han.
Personlig utvikling og framtiden
Når han blir spurt om hvordan han har utviklet seg de siste 8 månedene svarer Morteza: – Jeg er mer tålmodig og mye mer stille. Jeg snakket mye før , hele tiden. Nå snakker jeg ikke for mye, jeg har ikke det samme behovet for å snakke som jeg pleide.
Når man stiller Christos, koordinatoren som har jobbet med Morteza de siste 8 månedene, det samme spørsmålet svarer han:
– i begynnelsen var han sjenert, men nå tar han alle under vingen. Han tar mer ansvar, initiativ og avgjørelser- uten å måtte spørre meg hele tiden, som er bra . Siden han har jobbet med oss en god stund nå, så har han overblikket over alle aktiviteter, og har virkelig utviklet sine analytiske evner. Han har også utviklet kommunikasjonsevnene sine, og han kan hjelpe, koordinere og samhandle med mange frivillige samtidig.
Til potensielle fremtidige frivillige har han én kommentar:
– hvis du liker frivillighetsarbeid og å hjelpe mennesker, er det ikke viktig hva du kan og ikke kan. Så lenge du gjør ditt beste i jobben du er tildelt hjelper du folk”. For mer informasjon om hvordan du kan bidra som feltarbeider klikk her
Morteza venter fortsatt på intervjuet sitt, og når han blir spurt om fremtiden svarer han: – Akkurat nå er fremtiden min et stort spørsmålstegn, så jeg tar en dag om gangen, jeg vet ikke hva fremtiden bringer.
Ønsker du å støtte arbeidet vårt? Les mer her