Flyktningkrisen pågår fortsatt i Hellas i dag, mer enn fire år etter at den brøt ut i 2015. Dråpen i Havet ble opprettet på grunn av denne krisen, og vi jobber kontinuerlig med å hjelpe flyktninger i Hellas. I dag, 24. oktober er det FN dagen, og vi ønsker derfor å sette fokus på flyktningers rettigheter – særlig barn og enslige mindreårige – og knytter disse opp mot FNs bærekraftsmål (SDGs). Nedenfor kan du lese om vårt arbeid med barn og enslige mindreårige i og utenfor flyktningleirene der vi arbeider.
Av: Hanne Buller, HR – og informasjonsassistent for Dråpen i Havet
Den nåværende situasjonen i Hellas
Hellas skulle i utgangspunktet være et sted som kun var ment for gjennomreise for flyktninger som ville innover i Europa, men har nå blitt til et permanent oppholdssted for titusener av flyktninger. Grensekontroller ut av Hellas er strengere enn noensinne. Samtidig har det fortsatt å komme båter med flyktninger fra Tyrkia, som har ført til et økt antall flyktninger i offisielle og uoffisielle flyktningleirer. De bor under særdeles krevende omstendigheter, som er uverdige og utrygge, uten visshet om de noensinne kommer til å forlate leiren. Det er et stort behov for bistand, og vårt arbeid i og rundt flyktningleirene har aldri vært mer viktig.
Barns rettigheter
Skaramgas, Athen
40 % av alle flyktninger som kommer til Hellas er barn. Barn på flukt er først og fremst barn, og som barn trenger de ekstra tilsyn. Som flyktninger, blir de særlig påvirket av uvisshet og omveltninger som preger deres hverdag. FNs høykommissær for flyktninger vedtok i 1993 en egen politikk angående flyktningbarn, hvor grunnverdiene består av at barn som er flyktninger har behov for tilpasset omsorg og assistanse.
«Barn er sårbare. De er mottakelige for sykdommer, underernæring og fysiske skader.
Barn er avhengige. De trenger støtte fra voksne, ikke bare for fysisk overlevelse, særlig tidlig i barndommen, men også for deres mentale og sosiale trivsel.
Barn er under utvikling. De vokser i utviklingssekvenser, som et tårn av murstein, hvor hvert lag er avhengig av det laget som er under. Seriøse forsinkelser i disse sekvensene kan få alvorlige følger for barnet og forstyrre dets utvikling1» – Sadako Ogato, tidligere høykommissær for flyktninger.
Barn har rett til sikkerhet, utdanning og trivsel. Vi i Dråpen i Havet jobber daglig for at barn og enslige mindreårige skal føle at de er trygge, og prøver å bringe litt normalitet i en ellers usikker og utrygg hverdag. Den neste delen av artikkelen henviser til vårt arbeid i og rundt flyktningleirene i Hellas, og hvordan vårt arbeid med FNs bærekraftsmål henger sammen med menneskerettigheter.
FNs bærekraftsmål og vårt arbeid med barn og enslige mindreårige i Hellas
FNs erklæring om retten til utvikling (1986) uttrykker at alle mennesker har rett til utvikling. Dette førte til utviklingen av tusenårsmålene (MDGs), som i dag har utviklet seg til bærekraftsmålene fram mot 2030. FNs bærekraftsmål grunner i internasjonale menneskerettighetsstandarder2, og vi argumenterer at flyktningers rettigheter er menneskerettigheter. Flyktningers rettigheters kan bli knyttet til boforholdene de har i flyktningleirene, som kan knyttes opp til bærekraftsmål 3: god helse og velvære; bærekraftsmål 4: god utdanning; og bærekraftsmål 6: rent vann og gode sanitærforhold. Vi jobber i Skaramagas, Elefsina, Samos, Nea Kavala og Lesvos, hvor vi daglig jobber med å forbedre livskvaliteten til flyktningene, gjennom uformell undervisning og ved å tilby forskjellige aktiviteter de kan delta på.
Bærekraftsmål 4: utdanning
Barneaktiviteter i Skaramgas, Athen.
I Skaramagas, en av de største flyktningleirene på fastlandet i Hellas, tilbyr vi aktiviteter til barn. Vi har et eget rom til dette, hvor barn kan komme for å leke, tegne, og gjøre håndverk. Dette gir barna en mulighet til å ta et pust i bakken i en ellers kaotisk tilværelse, og de får lov til å bare være barn. Hver uke arrangerer vi spesielle aktiviteter som består av lagkonkurranser, fotballturneringer og skattejakt. På ettermiddagen løper vi, spiller fotball og arrangerer filmkveld for barna.
På Lesvos foregår vårt arbeid med enslige mindreårige inni Moria flyktningleir, i seksjon A og B hvor vi organiserer aktiviteter for mannlige mindreårige på kvelden mellom 20-22. Siden august 2019 har vi organisert aktiviteter for enslige mindreårige, jenter under 18 år og gutter under 12, i Morias «safe zone». Aktivitetene består av å spille brettspill, yoga for barn, læring av morsomme treningsøvelser, gjenbruk, planting og ballspill.
Foto av: Carolin Jarmusch, Project and Volunteer Coordinator, Samos
På Samos tilbyr vi ulike aktiviteter gjennom vårt Stagona-senter, som håndverk og yoga for barn, hvor vi tilbyr et rolig og trygt miljø for dem å oppholde seg i. På vårt Drop-senter på Lesvos tilbyr vi uformell undervisning til barn mellom 6-8 år. Målet med programmet er å forberede barn på en hverdag i en formell utdanningsinstitusjon. Undervisningen går over 3 måneder hvor barna lærer engelsk, matematikk, kunst, og sang, samt gjør dem kjent med et klasserom og hvordan det er å være i et slikt miljø. Etterspørselen etter undervisning er svært høy i Moria, da det er svært begrenset med tilgang til formell utdanning, noe som fører til at mange barn går mange måneder uten å gå på skole.
Hovedmålet med språkopplæringen er å styrke flyktningers selvfølelse og selvstendighet, ved å gi de verktøy til å være selvstendige, samt forberede dem på livet etter at de har flyttet fra flyktningleiren. Den uformelle utdannelsen og språkopplæringen bidrar til bærekraftsmål nummer 4 om god utdanning ved å selvstendiggjøre og fremme livslang læring til alle. Mange flyktninger tilbringer flere år i flyktningleirer, hvor noen venter på asylsøkerintervjuet sitt i 2023. Ved å tilby meningsfulle aktiviteter og engasjere dem til å være aktive deltakere i eget liv, bidrar vi til å passe på deres fysiske og mentale helse.
Filippo Grandi, FNs høykommissær for flyktninger legger også vekt på viktigheten av utdanning i en krise. I introduksjonen til UNHCRs rapport “Stepping up – Refugee education in crisis” (Ta steget videre – utdanning av flyktninger i krise) skriver han følgende: «for de aller fleste av oss, er utdanning en måte å tilfredsstille nysgjerrigheten vår og oppdage hvilke lidenskaper vi har i livet. Det er også sånn vi lærer å passe på oss selv – hvordan navigere oss rundt arbeidslivet, hvordan organisere hjemmet vårt, og hvordan vi håndterer hverdagslivet og dets utfordringer. For flyktninger er det alt dette og mer. Det er den sikreste veien til å skape en følelse av verdighet og tilhørighet etter traumene de har vært igjennom. Det er – eller burde være – en vei til arbeidsmarkedet og økonomisk selvforsyning, for å avslutte flere måneders eller års avhengighet av andre».
Flyktningkrisen må ikke glemmes, nok en gang
Den nåværende situasjonen i Europa skaper mye usikkerhet for flyktninger som befinner seg i Hellas, og den politiske uroen som har oppstått i det siste hjelper ikke. Ved å sette fokus på flyktningers rettigheter, særlig barns rettigheter, håper vi å belyse hvor kritisk situasjonen faktisk er, og at flyktningkrisen er langt fra over. Vi kan ikke la krisen bli glemt nok en gang, og vi trenger at ledere fra hele Europa går sammen for å løse krisen, framfor ansvarsfraskrivelsen som foregår. Noen må ta ansvar for at flyktningene skal få en bedre tilværelse, og vi kommer til å fortsette med å jobbe dag og natt for å skape et bedre og mer verdig liv for mennesker på flukt.
Kilder:
[1] https://www.unhcr.org/3b84c6c67.pdf
[2] https://www.humanrights.dk/what-we-do/sustainable-development-goals