Nyheter og historier fra felt

Mor og sønn, endelig sammen!

Etter mer enn tre måneder adskilt på hvert sitt sykehus i Athen, er endelig Bayan og hennes 2 år gamle sønn, “hjerteknuseren” Bahez gjenforent. 

Det var 24. november i fjor at den tragiske ulykken inntraff i flyktningleiren Moria på Lesvos. Leiren, som er delvis finansiert med norske bistandsmidler, er en av de verste flyktningleirene i Hellas. Det var sent på kvelden da et gassapparat eksploderte i teltet der Bayan bodde, sammen med sin mann Nabaz og to sønner på 2 og snart 6 år.

Bayan, som befant seg i teltet sammen med sine to små får reddet barna ut, men skadene de alle hadde pådratt seg var store. Hennes eldste sønn, Barez, og en eldre kvinne som befant seg i teltet, overlevde ikke. Bayan og yngstemann, Bahez ble fløyet til sykehus i Athen, med livstruende skader. Skadene var svært alvorlige og det var lenge usikkert om de to ville klare seg. I flere uker lå Bayan med respirator, og de har begge to gjennomgått utallige operasjoner og hudtransplantasjoner.

Bayans fremgang har vært over all forventning, og i går ble hun utskrevet fra sykehuset. Til tross for at lille Bahez jevnlig hadde sett videosnutter og bilder av sin mor, var alle svært spent på hvordan han ville takle gjensynet. Ville han kjenne henne igjen? Ville minnene fra den dramatiske kvelden bli for sterke? Øyeblikket da mor og sønn fikk se hverandre igjen beskrives som magisk. Ikke et øye var tørt. Oppi alt det tunge var dette en gledens dag. En dag for å se fremover. En dag for å hente ny styrke og håp.

 

Bayan og Bahez2         Bayan og Bahez

Bayans ektemann Nabaz, har gjennomgått sitt livs største mareritt siden den skjebnesvangre kvelden i november. Han måtte ta hånd om sin kone og sin yngste sønn som lå på to forskjellige sykehus i Athen. Samtidig måtte han håndtere det vanskeligste en far kan gjennomgå, nemlig å sørge for at lille Barez, som ville fylt seks år en uke etter ulykken, ble sendt til hjembyen i Irak for å bli begravet. Sorgen og smertene han har kjent på denne tiden har vært nesten mer enn hva et menneske kan takle. Heldigvis har den norske frivillige, Thea Andersen, som kjente familien fra før, vært en fantastisk støttespiller og stilt opp natt og dag, slik at Nabaz kunne pendle mellom de to sykehusene og være der for sine kjære.

 

 

Bayan, Thea, Nabaz og Bahez

Nabaz family

 

Dråpen i Havet har bistått familien der vi har kunnet, både ved å sette dem i kontakt med juridisk assistanse og gresk- og soranitalende tolker. Vi har gjort flere forsøk på å hjelpe familien til å få en sjanse i et annet land, et land der mulighetene for jobb og oppfølging er større enn i Hellas. Det er en komplisert prosess, men vi gir oss ikke! Donasjonene vi har fått inn til familien vil brukes til medisinsk oppfølging videre og andre behov familien måtte ha i tiden fremover.

 

 

Post a comment