Nyheter og historier fra felt

Flere menn bør bli dråper i havet – meld deg som frivillig

Dråpen i Havet har nå hatt over 2000 frivillige som har vært ute og gjort en forskjell med hjelpearbeid for flyktninger i Hellas siden 2015. Blant de som melder seg som frivillige er det et flertall av kvinner. I denne reportasjen møter vi to menn som har vært frivillige i Dråpen i Havet.

Menn som frivillige hjelpearbeidere

Omlag 2000 frivillige har reist ut for Dråpen i Havet siden starten. Det store flertallet kvinner.

-Men det går fint an å bli en dråpe i havet selv om du er mann, sier Haye Sahelijo og Morten Lange med et smil.

Haye Sahelijo 24 år og Morten Lange 52 år

De er på flere vis et umake par, Haye og Morten. Førstnevnte 24 år og nyutdannet dokumentarfilmskaper fra Chicago, sistnevnte en 52 år gammel erfaren bankmann fra Stavanger.

Men likevel har de også mye til felles. Nysgjerrigheten, samfunnsengasjementet, empatien og ikke minst en sterk vilje til å handle, til å være med på å påvirke.

Vær en dråpe – gi av din tid – bli frivillig i Dråpen i Havet

De overlappet hverandre som frivillige på Chios noen intense og arbeidskrevende septemberdager. De ble begge kastet rett inn i det, slik det er vanlig for alle -dråper-. Det er en bevisst strategi fra koordinatorene: her skal det ikke nøles. Dråpene skal møte flyktninger ansikt til ansikt fra første time. De blir satt til krevende oppgaver og må jobbe lange dager med en gang.

img_5446Så hvordan har det vært?

-Helt fantastisk, sier Morten Lange. – Selvfølgelig blir du sliten. Noen dager veldig utkjørt. Men målt opp mot det disse flyktningene gjennomgår, er det ingenting. Vi er her over en kort tidsperiode, noen av dem vi møter i leirene har vært her i over et halvt år, og på flukt fra krig lenger enn det.

-Det å få muligheten til å bidra er en gave. Og det gir noen nyttige korrigeringer til mitt eget liv. Det er så lett å glemme hvor bra vi har det i Norge. Og like enkelt å la seg rive med av statusjag og ønske om materiell velstand. Derfor ser jeg på dette oppholdet og den turen jeg hadde tidligere til Nord-Hellas som viktige korrigeringer i mitt eget liv, sier Morten.

En litt mer ettertenksom Haye beskriver en litt annen tilnærming. Han er på Europatur etter fullført utdannelse. –Hva bør jeg finne på? Spurte han noen venner i Italia. Svaret kom fra en tidligere dråpe: «Reis til Chios og jobb som frivillig.» – And so i did and here i am, smiler han.

fullsizerender

Lærerikt med erfaringer som setter spor

-Det er utmattende fysisk, men også følelsesmessig. Språkbarrieren er også en utfordring. Likevel vet jeg allerede nå, etter en uke, at det var et godt valg. Det gir meg rett og slett mye. Det er godt å gjøre godt. Så enkelt er det, sier han, og legger til at han også går med planer om en dokumentarfilm om Chios og flyktningene.

Men så til hovedspørsmålet: Hvorfor er det flest kvinner som melder seg som frivillige?

-Det er nok så enkelt som at kvinner er mer empatiske enn menn sånn generelt sett. Det er lettere for dem å ta et slikt valg, mener de to. Og Morten legger til: – Jeg så det på jobben min da jeg kom hjem fra første turen. Mine mannlige kolleger bare registrerte det faktum at jeg hadde vært frivillig i Hellas. Kvinnene ville ha detaljene. Alle detaljene.

– Uansett. Vi har jo tatt valget om å være her. En av våre oppgaver må jo være å fortelle menn vi kjenner om hvor givende det har vært. Overbevise dem om at også menn kan være dråper i havet.

Tekst og foto Stein Syrstad

 

Post a comment