Rosie Haliwell rapporterer fra Lesvos:
Søndag 22. april samlet rundt 200 afghanske flyktninger seg til en fredelig demonstrasjon i Lesvos. Flyktningene hadde samlet seg ved Sappho plassen siden forrige tirsdag, men ble ofre for et uprovosert, brutalt og rasistisk angrep i løpet av natten.
Emira is a resident of Nea Kavala Refugee camp. She has been living here for nearly one year. It has been close to two years since she made the journey across the waters from Turkey to Greece with her four young sons, Mohammed, Hamed, Hassan and Rhudi.
Ana, Stephen and Linn Therese work as volunteers at Lesvos. On May 1, 2018 at 7.15 they assisted a boatlanding at South of Mytilene, Lesvos. Read more about this in Steven Dover’s text below.
It is 9:30 in the morning when we arrive at the final bus stop along the A16 route from central Athens. This is the route we travel every day, to reach the camp at the industrial port of Skaramangas. As I step onto the embankment of the busy motorway I am hit by a wave of heat. We make our way through the pedestrian underpass, accompanied by some refugees – a young family with two babies in a pushchair, a couple of teenagers returning from the city. As I follow the rubbish-strewn path I am already wishing that there were more shade.
I månedsskiftet januar/februar reiste tre damer ned til Lesvos med dråpen i havet. Alle med ulik bakgrunn, alle tre helt ukjente for hverandre. Felles for oss alle er at vi har et brennende ønske om å hjelpe, og gjøre en forskjell. Alle tre kan med hånden på hjerte si at vi fikk gjort en forskjell for mange og at vi fikk være til hjelp. Dagene på Lesvos gikk fort og vi alle hadde forskjellige reaksjoner, men også like etter at vi kom hjem. Vi ønsker å sette fokus på dette. Tiden etter!
