Nyheter og historier fra felt

–Dråpen i Havet ble til som et direkte resultat av en reise til øya Lesvos i august i fjor. Jeg reiste ned for å kunne se med egne øyne hvem disse menneskene var, og hvordan det greske øysamfunnet klarte å ta i mot slike mengder med mennesker på flukt. På den tiden kom det i land ca 2000 mennesker til denne øya, hver eneste dag. I løpet av tre dager på øya hadde jeg sett nok til å vite at her trengtes det mer hjelp. Mye hjelp! Ingen av de etablerte hjelpeorganisasjonene var da synlig tilstede. Slik starter Trude Jacobsen fortellingen om “Dråpen i Havet”.

Det er tidlig fredag morgen og Oslo by begynner så vidt å våkne til liv. Trude og jeg treffes på på en kafe på Majorstuen. Vi setter oss ned i en krok, med hver vår kaffekopp, i det vesle lokalet som lukter av nytrukket kaffe og bakverk. Trude Jacobsen er grunnlegger og generalsekretær i Dråpen i Havet. Hun forteller meg hvordan det hele begynte i fjor sommer.

Hvordan vil du beskrive den kaotiske situasjonen på Lesvos?

-Menneskene som flyktet var i stor grad familier med små barn, og de hadde ingenting med seg. Mange var kalde, våte, sultne og redde etter flukten. Samtidig var de overlykkelige over å endelig ha kommet seg i trygghet og bort fra krig, bomber og terror.

-Etter å ha bidratt med hjelpearbeid i noen kaotiske døgn reiste jeg hjem, og sammen med venner fikk vi stablet organisasjonen på beina. Trude bruker kroppsspråk og gestikulerer engasjert for å beskrive alvoret og omfanget av den kritiske situasjonen på Lesvos. Hun tar en pause, tydelig påvirket av alvoret i det hun forteller. Hun puster dypt og setter seg tilbake i stolen.

-Tre dager etter min hjemkomst sendte vi den første samlede gruppen med hjelpearbeidere til Lesvos, og vi har vært tilstede på de greske øyer og fastlandet kontinuerlig siden. Totalt har over 2000 hjelpearbeidere bidratt i felt med Dråpen i Havet på ett år.

Hva er det Dråpen i Havet bidrar med i bistandsarbeidet i de greske flyktningleirene?

-Dråpen i Havet er en fleksibel hjelpeorganisasjon med fokus på å dekke ulike grunnleggende behov i flyktningleirene. Våre oppgaver er varierte. I flere flyktningleirer er vi ansvarlige for distribusjon av mat, klær og utstyr. I en leir er vi i ferd med å bygge et community centre, som skal romme bibliotek, møterom, tea-lounge og internett-cafe.

Community center under bygging

-Leirens innbyggere er i stor grad involvert i planlegging og byggearbeid. Vi har også startet en helsestasjon for gravide og mødre med spedbarn. Andre steder har vi startet opp engelskundervisning, aktiviteter for førskolebarn, svømmetrening og sy-stue.

”Kulden i seg selv vil kunne bli ekstremt farlig for menneskene som fortsatt bor i telt rett på bakken. Blant disse er det mange spedbarn og eldre mennesker med helseproblemer.”

Vi tar en kort pause, ser på bilder som viser  hvordan byggingen av dette community centre ser ut. En lekeplass begynner å ta form og grunnstrukturen av et stort bygg står klart.

Hva er de største utfordringene for bistandsarbeidet nå som vinteren kommer?

-Det er mange utfordringer som dukker opp nå som det begynner å bli kaldere i været. Kulden i seg selv vil kunne bli ekstremt farlig for menneskene som fortsatt bor i telt rett på bakken.

Blant disse er det mange spedbarn og eldre mennesker med helseproblemer. Kulden i Hellas er ”rå”. Høy luftfuktighet gjør at det kjennes langt kaldere ut en enn gradestokken viser. Det snør i Hellas om vinteren og vinterstormer er ikke uvanlig”.

Hvordan takler flyktningene vissheten om at vinteren nærmer seg?

-En stor utfordring vi allerede ser tendensen til er at mange mennesker begynner å miste motet. Selvmordsforsøk og noen ønsker å reise tilbake til Syria for å dø, er noe vi møter stadig oftere.

Det kommer fortsatt båter med mennesker på flukt nesten daglig, og med kaldere vann og større bølger frykter vi dessuten at enda flere menneskeliv vil gå tapt. Vi er i ferd med å passere fjorårets dystre dødstall i Middelhavet”.

Totalt har over 2000 hjelpearbeidere bidratt i felt med Dråpen i Havet på ett år.

Vi sitter i stillhet en stund… Realiteten som Trude så tydelig beskriver er fjern for mange av oss som ikke har kjent den på kroppen. Vi diskuterer kort hvordan givergleden i den norske befolkningen skjøt i været på samme tid i fjor. I år er situasjonen en litt annen.

Møtet går mot slutten og Trude må videre, men jeg ber henne kort og godt beskrive for oss alle sammen; Hva betyr det å ”være en dråpe”?

–Å være en DRÅPE vil si at dere har bidratt til å gjøre situasjonen litt lettere for mennesker på flukt. Flere enn 2000 DRÅPER har bidratt aktivt i felt i løpet av det første året vi har bidratt i Europa. Mange har også bidratt administrativt her hjemme. Nå trenger vi flere DRÅPER som bidrar til arbeidet også økonomisk.

Ved å være en DRÅPE er du med på å hjelpe oss å hjelpe”.

Følg vår innsamlingsaksjon HER og bli en DRÅPE du også!

Intervju av Nadine Aabø Mellem