Et nytt år er omme og 2018 er historie. Jeg forsøker å finne lyspunktene i året som har gått når det gjelder Europas håndtering av mennesker på flukt som kommer hit. Jeg sliter med å finne de.
Av Trude Jacobsen, Generalsekretær Dråpen i Havet
Mennesker som flykter fra krig og konflikt, og som fortsatt kommer daglig til Europa, er mennesker vi helst ikke vil høre noe om. Og langt mindre vil vi se deres lidelser. De kan holde seg på de greske øyer der vi ikke ser de. Der vi ikke hører deres fortvilte rop i natten, og der vi ikke kjenner stanken som brer seg ut av overfylte kloakkrom. Noen av leirene i Hellas omtales som de verste flyktningleirene i hele verden. I perioder har de huset mer enn tre ganger det de har kapasitet til.
2018 er året jeg vil huske som året der Europa for alvor strammet til, både med tanke på mulighet for opphold i Europa og familiegjenforening. ”Bare de ikke kommer hit” kan man lese mellom linjene, og kommer de likevel, så finner Europas ledere stadig nye løsninger. Som vårt naboland som planlegger å plassere mennesker på ubebodde øyer, så de slipper å jobbe for hverken integrering eller forståelse.
Dråpen i Havet er en av organisasjonene som nå har jobbet lengst med flyktningsituasjonen i Hellas. Det er ganske surrealistisk å tenke på, for vi er jo tross alt bare 3,5 år gamle. Selv om vi har vært på plass som organisasjon siden sensommeren 2015, er det greske byråkratiet fortsatt et ekstremt krevende landskap å navigere i. Vi er aldri trygge på at det vi blir spurt om å gjøre i dag, er tjenester det også er ønskelig at vi gjør om et halvt år, eller tre uker. Derfor har vi innsett at fleksibiliteten er en av våre viktigste styrker. Men selv om vi lever med en konstant usikkerhet rundt vår tilstedeværelse, er jo det ingenting sammenlignet med situasjonen for menneskene vi møter i leirene. Menneskene som har forlatt alt de eide i håp om å finne trygghet, frihet og et verdig liv. Over 40.000 har kommet i 2018. Det er flere enn året før. Deres usikkerhet er tusen ganger verre. For menneskene på flukt dreier det seg om fangenskap eller frihet, og noen ganger også liv eller død.
Vi har grunn til å være stolte av jobben vi gjør for mennesker på flukt i Hellas, men vi har likevel fortsatt mye å lære. Jeg tror egentlig man aldri blir utlært i en sektor som denne. Man blir aldri utlært fordi situasjonen er i konstant endring, landet vi jobber i er i endring, menneskene vi møter er i endring. Derfor er endringsvillighet også ekstremt viktig, og kanskje nettopp det som er grunnen til at endel av de mindre organisasjonene klarer å fortsette hjelpearbeidet i Hellas, mens mange av de større, etablerte har reist.
Dråpen i Havet jobber nå på fire lokasjoner i Hellas og våre aktiviteter i leirene er ofte fullbooket. Mennesker på flukt som ankommer Hellas, vet de har måneder og år foran seg før de vet om de får bli i landet eller ikke. De ønsker å bruke tiden på nyttige aktiviteter som språkopplæring, håndarbeid eller sport. Mange vil også bruke tiden på å jobbe for hjelpeorganisasjonene, og på den måten bidra til å hjelpe sine egne. Disse hjelpearbeiderne er utvilsomt blant våre viktigste ressurser.
Etablering av et nytt ”Drop Centre” i Moria på Lesvos har vært et av årets høydepunkter. Senteret tilbyr flere aktiviteter, over to plan, og er utvilsomt et varmt og godt sted å komme til. Ved siden av de mange aktivitetene som drives på senteret, har vi bidratt med 3500 soveposer og pledd til Moria camp på Lesvos denne høsten. Med den bitende kulden på de greske øyene er nettopp slike distribusjoner med på å redde liv.
Vi har heldigvis fortsatt god pågang av frivillige som vil reise ut for å være feltarbeidere med Dråpen i Havet. Mange har nå reist som frivillig med oss flere ganger. Akkurat det er en viktig tillitserklæring til alle som står på for å legge til rette for at det skal være lett å hjelpe.
Det er ingen tvil om at behovet fortsatt er stort mange steder, og hadde vi hatt enda flere ressurser hadde vi kunnet starte enda flere aktiviteter. Dråpen i Havet er blitt forespurt om å bistå flere nye steder i året som har gått, men har måttet avslå dette grunnet mangel på ressurser.
Vi er evig takknemlig for alle som ønsker å gjøre en forskjell, enten ved å reise ut, eller ved å bidra hjemmefra med økonomisk hjelp eller med tjenester. Vi trenger dere mer enn noen gang før i året vi går inn i! Våre bidrag er hver for seg som små dråper som tilsammen utgjør et helt hav av hjelp.
I året som kommer blir noe av det viktigste vi gjør å holde dere og verden informert om hva som skjer. Vi må ikke la situasjonen i Hellas bli en glemt krise. Vi trenger at verden vet, og at solidariteten med våre medmennesker holdes levende.
Jeg vil ønske dere alle et riktig godt nytt år der vi alle viser kjærlighet og tar vare på våre medmennesker!