Nyheter og historier fra felt

Dette er en inspirerende historie for menn, bedriftsledere og folk flest om hvordan Ole Petter Heggestad tilfeldigvis havnet på den greske øya Lesvos i januar 2016. Det korte oppholdet hvor han hjalp båtflyktninger i land vekket noe i Heggestad. I etterkant har han bidratt med mange ulike innspill til Dråpen i Havet og er i gang med å bygge opp et unikt og interessant konsept for bedrifter og frivillige.

Ole Petter Heggestad (43 år), en vanlig mann i en liten fjordbygd i Sogn, far til tre, bedriftsleder for Gosh, aktiv i fotballmiljøet, jobber og trener selv som de fleste andre mannfolk. Godt gift, et fint liv. Men noe i ham var søkende. Noe i ham var ufullført.

Gjennom venner fikk Heggestad en kveld høre om Dråpen i Havet. Han hadde som alle andre fulgt sånn passe med på flyktningkrisen, men fikk nå et akutt kall om å dra til Hellas. Etter å ha forsikret seg om full støtte fra familien satte han seg på et fly. Og etter dette var det ingen vei tilbake.

”En uke var ikke nok,” sier Heggestad. ”Jeg ble både rørt og opprørt av alle disse fine menneskene som ankom øya med båt. Det var en surrealistisk situasjon. Her sto jeg plutselig, på en gresk øy i Middelhavet, en liten mann fra Sogndal, og tok imot mennesker i stor nød.” Senere organiserte også Heggestad en innsamling i nærområdet, og en liten trailer med sekker med klær og utstyr ble sendt fra Sogndal gjennom Sverige og til Lesvos.

Heggestad dro tilbake til Hellas. I mai var han frivillig i Nord-Hellas. I leirene Nea Cavala og Polykastro, som nettopp var blitt tatt i bruk etter at Idomeni var blitt tømt for flyktninger.

”Da jeg vandret rundt blant beboerne i leirene, fikk jeg forståelse for at de ønsket seg sysaker. Nål og tråd, som alle mennesker gjerne helt selvsagt har i kjøkkenskuffen, var mangelvare her.”

I istedet for å stadig få ”nytt” gammelt tøy som ikke alltid hverken var riktig størrelse eller var passende, ønsket mange å sy om og reparere sitt eget tøy, samt forsøke å sy en gardin, et forheng, lage noe nytt av gammelt. Et desperat forsøk på å ”pynte” opp teltet eller brakken de var blitt tildelt.

Heggestad driver lokalt et foretak i profilgruppen Gosh. Pgp som er spesialisert på profileringsutstyr og gaveartikler, bedriftsgaver og give aways. Han har dermed en armada av kinesiske kontakter. Det var med andre ord enkelt for ham å hurtig få tak i en kinesisk leverandør av sysett til flyktningene i Hellas. Skulle Dråpen i Havet ha kjøpt dette lokalt, ville det ha kostet dem dyrt. Heggestad tilbød seg derfor glatt å gi bort 1000 sysett for en innkjøpspris som var meget gunstig.

Men Heggestad stoppet ikke der. Han bidro også med t-skjorter og badger til Dråpen i Havets frivillige i Hellas. Senere ble det jakker til bøssebærerne, bøsser, skilt. Trude Jacobsen, generalsekretær i DiH kunne bare krysse av på ønskelisten hva hun trengte!

”Jeg fikk stadig nye ideer om hvordan jeg kunne bidra, ikke bare med min egen person som frivillig, men gjennom bedriftsnettverket mitt, både med artikler og produkter, men også et konsept hvor de ansatte skulle få reise som frivillig med en ukes ekstra fri med lønn!”

Heggestad er i tillegg styremedlem i grossistgruppen Gosh og fikk fort med seg de 16 andre medlemmene i Gosh på laget, noe som utgjør ca. 170 ansatte.

Nå planlegges det flere ulike aktiviteter fremover. Foretak som vanligvis kjøper firmagaver gjennom Gosh til jul, har fått tilbud om at noen av pengene skal gå til DiH, alternative gaver skal også tilbys.

”Det største pilotprosjektet for tiden er å få de ansatte i Gosh til å ta ut en uke fri og reise som frivillig. Om en eller to melder seg, så er det er allerede noen dråper ekstra. For å hjelpe potensielle ansatte som teller på knapper, drar Heggestad selv til Hellas igjen med det første og tar med seg noen på laget. Allerede denne uken er Heggestad på plass i leiren Skaramagas utenfor Athen.

Han forstår at for mange kan det virke både skremmende og nytt å bare sette seg på et fly og ankomme en helt annen verden. Det kan være både skummelt og psykisk vanskelig.

Hva er det som driver ham til stadig å komme med nye innspill? Har det bodd en frivillig i ham hele livet?

”Jeg fortalte ikke til noen at jeg skulle reise. Jeg ville ikke ha noe fokus på min person, eller at noen skulle tro at jeg gjorde dette for PR til bedriften min. I små bygder blir det fort snakk, men jeg er overrasket og glad over hvor positive de fleste har stilt seg til dette. Ryktene gikk selvsagt fort om at Heggestad var dratt til Hellas, igjen og igjen….”

Hans initiativ dro med seg mye på lasset. Han fikk oppdrag fra skoler om å holde foredrag, og det viste seg at flere ungdommer hadde snakket om dette med stor glød og iver til foreldrene. Det ble dermed flere innlegg, og håpet hans er at noen skal bli inspirert og gjøre som ham. Frivillighet, gi ansatte ”frivillighetsuken”, bidra med produkter eller tjenester som bedriften kan avsette til ulike veldedige formål. Selv brenner han for Dråpen i Havet, men det finnes selvsagt andre alternativer. Det viktigste er å hjelpe mennesker i nød.

”Jeg har hatt god kontakt med det lokale mottaket for enslige mindreårige i Kaupanger og sponset dem med julegaver og fotballartikler. Jeg var også flyktningevenn en periode, men så dro personen til Bergen. Så egentlig har jeg kanskje ikke vært aktiv nok på akkurat dette feltet.”

”Jeg tror at det hele ble satt i gang av en slags midtlivskrise, der man føler at det man selv gjør ikke har noen global nytte for verden. Alderen kan begynne å tynge, man er egoistisk, trener mer, får tattoos, prøver å oppdra barna best mulig. Men noe mangler. Min kone sa for øvrig at hun aldri hadde sett meg så entusiastisk, tilfreds og ivrig på lenge, som etter at jeg kom hjem fra Hellas med hodet fullt av prosjekter som kunne komme godt med.”

Budskapet til Heggestad kort oppsummert er at alle faktisk kan hjelpe, med det de har og kan. Med sine midler. Og aller viktigst; gode og varme holdninger og fremsnakking om disse menneskene som har flyktet fra alt. Særlig ønsker Heggestad at bedrifter skal komme mer på banen og skape en ny bedriftskultur hvor frivillighet og veldedighet inngår på timeplanen. Både hos ansatte og ledere.

Intervju og tekst: Elisabeth LP GUERRY