Nyheter og historier fra felt

Et år – til ettertanke

I dag, den 21. august, er det ett år siden livet mitt tok en helt uventet vending. Aldri før hadde jeg jobbet med humanitært arbeid. Aldri før hadde jeg brukt noe særlig tankevirksomhet rundt mennesker på flukt, annet enn at jeg selvfølgelig ønsket at alle skulle få leve et liv i fred og frihet.

Hva det var som skjedde den 21. august i fjor har jeg fundert mye på, men ikke helt klart å finne et svar. Det føltes som et lyn fra klar himmel. ”Lynet” sa at jeg måtte reise til Hellas og se med egne øyne hvordan situasjonen var der. Situasjonen for grekerne, men også situasjonen for menneskene som satt sine første skritt på europeisk jord, nettopp på de greske øyene. Dette var dagen DRÅPEN I HAVET ble til.

Det som møtte meg på Lesvos 8 dager senere var helt surrealistisk. Hvordan var det mulig at det langs en 2 mils strekning, på en gresk øy, kom inn 2000 mennesker hver eneste dag? Hver dag! Og hvordan kunne dette skje uten at noen av de etablerte hjelpeorganisasjonene var der? Var disse menneskene ikke trengende nok til å motta hjelp? I den aller første båten jeg tok i mot var det i hvert fall flere som sårt trengte hjelp. Jeg glemmer aldri den lille 3-uker gamle jenta jeg fikk lagt i armene mine. Hun var kliss våt og kald, selv om det var varmt i luften. I samme båt var det en kvinne på 70 år med en lang flerre nedover hele leggen. En relativt fersk krigsskade, som var betent og luktet ille. Og så var det en ung førstegangsfødende, med 3 uker til termin, som fryktet vannet hadde gått. Etter bare tre døgn på Lesvos hadde jeg egentlig sett nok. Nok til å vite at her var det behov for mye hjelp. Samme dag som jeg kom hjem til Norge fikk verden se bildet av Alan Kurdi.

Jeg blir nesten uvel når jeg tenker på de vanvittige dagene tidlig i september, da hvilepuls var et fremmedord, søvn nesten ikke mulig og blodsmaken i munnen konstant var på nivå som under en intens basketballkamp. Jeg husker godt panikkangsten da det kom inn meldinger fra land og strand rundt om at folk hadde samlet inn tonnevis av klær og bæreseler, og bare trengte en leveringsadresse lastebilene kunne kjøre det til i Oslo. Dette allerede før jeg hadde rukket å lande i Norge! Jeg kan enda kjenne på skrekken hver gang media tok kontakt og ville ha intervju på radio, rapport om tilstanden i Hellas til riksdekkende avis, eller til og med ha meg med på valgsending på TV! Heldigvis hadde jeg vett til å takke nei til mye.

Takket være fire fantastiske damer som kastet seg med da det virkelig kokte, Kaja, Therese, Audny og Jeanette, fikk vi etablert et visst system på hvordan vi kunne bidra, umiddelbart og i samlede tropper. Alt skulle læres. Sette opp en organisasjon fra scratch, regnskap, danne styre, vedtekter, mediehåndtering, logistikk, frakt,  webside. Alt dette i tillegg til koordinering av alle som ville reise for å bidra, samt skaffe kunnskap om hvordan vi best kunne hjelpe de som trengte det mest. Situasjonen i Hellas eskalerte voldsomt, og gjennom høsten og vinteren var det faktisk konkret livredning som ble utført av våre folk, og etterhvert også flere andre hjelpeorganisasjoner, både på Lesvos og andre steder.

Det har uten tvil vært det mest intense, emosjonelle, krevende, slitsomme året i mitt liv. Det vi har fått til SAMMEN dette året er egentlig helt fantastisk! Jeg nevnte Kaja, Therese, Audny og Jeanette og nevner de gjerne igjen. I begynnelsen ble de fleste avgjørelsene tatt mellom oss fem i ulike chat tråder på facebook og sms. Møter hadde vi sjelden tid til. Etterhvert kom det også mange flere til. Noen i korte perioder, andre er fortsatt med. Takket være Birgit, som kom inn fra sidelinjen i oktober, med en fantastisk bred erfaring fra både HR og beredskap fikk vi på plass både strategi, beredskapsplan og rutiner. Cicilie, solstrålen vår, kom med omtrent samtidig, og tok umiddelbart ansvar for lager når det oppsto et akuttbehov der, og etterhvert også for mailhåndtering. Og jeg kunne virkelig nevnt så uendelig mange. Alle andre som har bidratt med administrativt arbeid og lagerarbeid. Alle som har donert penger, klær og utstyr. Alle feltkoordinatorer som har brukt uker, ja til og med måneder av sin tid i felt, og ikke minst alle de over 1700 FRIVILLIGE hjelpearbeiderne som har reist til Hellas for å hjelpe til!

Det er TAKKET VÆRE DERE ALLE at DRÅPEN i HAVET har blitt det den er i dag. Det er takket være DERE vi har kunnet hjelpe så utrolig mange mennesker på flukt. Det er takket være DERE vi har reddet liv, bistått ved fødsler, delt ut vann og klær, startet opp systue, etablert helsestasjon, delt ut hundrevis av barnevogner, bygget community centre, drevet undervisning, bidratt med tillaging og utdeling av mat, tatt med barn på fotballkamper, arrangert OL i camp og mye, mye mer.

For ett år siden trodde jeg at jeg maks ville holde ut i en måned, på grunn av tempoet, kravene, utfordringene og ikke minst, alle de utrolig tøffe skjebnene jeg ble kjent med gjennom dette arbeidet. Nå har det gått ett år, motivasjonen er sterk og arbeidet vi gjør gir mening. Vi får utrettet så utrolig mye sammen, selv om jeg aller helst skulle sett at ingen hadde hatt behov for å flykte fra sine hjemland. Når vi ser bilder fra blant annet Syria og Irak, skjønner vi jo at de ikke har noe valg.

Kjære alle dere som på en eller annen måte har bidratt med stort eller smått for mennesker på flukt dette året; Dere er alle medvirkende til at det finnes en sterk og viktig motvekt til et Europa som blir mer og mer fremmedfiendtlig. TAKK!

Trude Jacobsen, generalsekretær Dråpen i Havet

Trude Jacobsen

Comments(11)

  1. REPLY
    Nina Kristiansen says

    Behovet for frivillige på Lesvos er fremdeles stort. Det er ingen der nå, kun Erics familie, og det kommer fremdeles inn båten. Rart å tenke på at det er 1 år siden jeg kom hjem fra Lesvos, og jobbet døgnet rundt med Dih avd Follo. I går var jeg hos Eric og Philipa, og dagen før så jeg kysten fra Petra til Skala Sikamineas. Den strekningen de fleste flyktningene kom og fremdeles kommer.

  2. REPLY
    Janne Hegna says

    Takk Trude???

    • REPLY
      Eirik says

      Strålende innsats, Trude <3

  3. REPLY
    Madeleine says

    Dette er bare så enestående ❤️❤️❤️ Trude, du fortjener fredsprisen for å ha startet Dråpen i Havet. Mine tanker går til alle som lider i denne forferdelige og helt meningsløse krigen i Syria spesielt.

  4. REPLY
    Cathrine says

    Imponerende å følge deres arbeid trude❤️

  5. REPLY
    Cathrine says

    Imponerende å følge deres arbeid, Trude❤️

  6. REPLY
    Anne Brit Sande says

    Takk for alt du har gjort!

  7. REPLY
    Sølvi says

    Tusen takk til deg, Trude. Og til alle de andre som du har hatt med deg dette året?. I denne tiden som mange ser ut til å være mest opptatt av å ikke få flyktninger inn i landet, blir jeg så innmari glad over at det finnes mennesker som deg og dine. Og jeg er helt enig med tidligere innlegg – dette kunne virkelig fortjene Fredspris❤️.

  8. REPLY
    Lars Nyheim says

    ❤️

  9. REPLY
    Gunn Rusten says

    Fantastisk engasjement og omsorg og medmenneskelighet ❤
    TAKK dekker ikke for alt dere har gjort og gjør!
    Som en annen skriver, du burde fått fredspris, Trude ?

  10. REPLY
    Marit says

    Sterk og flott lesing? Dråpen i havet gir oss tro på at det nytter. Tusen takk for innsatsen dere gjør. Dere trenger sikkert fortsatt at vi donerer penger for å hjelpe dere å hjelpe-

Post a comment