Nok et år er snart omme, og Dråpen i Havet er inne i sin 5. vinter med hjelpearbeid i Hellas og på de greske øyene. Jeg får stadig spørsmål om hvordan det «går der nede». Jeg skulle ønske jeg snart kunne svare; «Nå er situasjonen for mennesker på flukt i Hellas blitt så mye bedre. Nå er det fortgang i behandlingen av asylsaker, og nå lever ingen barn lenger i teltleirer. Jeg skulle ønske jeg kunne si at nå har alle de enslige mindreårige fått hjelp fra europeiske land som har tatt i mot de med åpne armer. Jeg skulle ønske jeg kunne si at 4-åringen, Mohammed, som jeg møtte i Moria tidligere denne måneden, nå har kommet til et trygt fosterhjem. Men slik er virkeligheten dessverre ikke.
Trude Jacobsen, Generalsekretær i Dråpen i Havet Foto: Svein Finneide
Av: Trude Jacobsen, Generalsekretær i Dråpen i Havet Fremhevet foto: Kathrin Helen Siurk
I 2019 har vi sett en drastisk økning i ankomster av flyktninger til de greske øyene, og spesielt i høst etter at Tyrkias såkalte trygge sone i Syria ble opprettet. Det er ingen tvil om at denne sonen ikke oppleves som trygg for de som har flyktet fra landet. Den største gruppen som søker beskyttelse i Europa er imidlertid Afghanere, og mange av de har vært på flukt hele livet. Vi møter stadig barn og unge fra Afghanistan som snakker norsk, og som har bodd flere år i Norge før de ble kastet ut av landet vårt. Landet de blir returnert til er for mange et land de ikke kjenner, og der de absolutt ikke føler seg trygge. En ny flukt for å søke beskyttelse blir for mange den eneste muligheten for å overleve.
Totalt har over 70.000 mennesker på flukt ankommet Hellas i 2019. Leirene på øyene er fylt til randen og vokser langt utover sine grenser. I 2019 begynte vi å jobbe inne i den største av disse leirene, Moria, som har kapasitet til å huse 2800. Nå bor det over 18.000 der. Vårt mandat da vi ble spurt av greske myndigheter om å bidra inn i Moria var å aktivisere de enslige mindreårige som bor i egne soner i inngjerdete områder av leiren. Aktiviteter var ønsket for å holde barna unna kriminalitet, rus, selvskading og slåssing. Det er en tøff oppgave, men når vi nå hører at rapporterte negative hendelser i disse sonene har gått ned med 80% siden vi startet opp i april, føler jeg at våre flinke feltarbeidere og koordinatorer gjør mye riktig.
Enslige mindreårige i Moria flyktningleir
Det er dette fokuset vi må holde fast ved, for om vi bare ser alt det som ikke er bra ved greske flyktningleire og Europas manglende vilje til å bidra, er det lett å miste motet. Det vi gjør er en dråpe i havet, men for de som får hjelp, eller noe å fylle dagene med, er det livsviktig.
Dråpen i Havet blir stadig spurt om å bidra enda flere steder i Hellas, både inne i leirer og i utvikling av program utenfor leirene. Det sier noe om de utømmelige behovene for hjelp. Vi skulle ønske store norske aktører hadde vært tilstede, slik at enda flere kunne fått hjelp. Dråpen i Havet er fortsatt en bitte liten organisasjon, og vi ønsker selvsagt at vi kunne si ja til alle gode forslag, men med en liten administrativ stab, og uten offentlig finansiering har selvsagt også vi våre begrensninger. Vi har imidlertid klart å etablere oss også på Samos i året som har gått, der vi har et lite senter med fokus på aktiviteter for både barn og voksne. I tillegg til øyene Samos og Lesvos, som er de øyene som mottar flest flyktninger, har vi gjennom 2019 også fortsatt arbeidet i Skaramangas leir, utenfor Athen og i Nea Kavala i Nord-Hellas. Dette er to av de største leirene på fastlandet. I løpet av året har våre internasjonale feltarbeidere bidratt med over 16.000 arbeidsdager i leirene i Hellas!
Foto: Kathrin Helen Siurk Nea Kavala flyktningleir, november 2019
Vi har satt oss som mål å være en profesjonell men ubyråkratisk grassroot-organisasjon. Vi vil gjøre ting riktig for alle involverte, men også være nær nok de som benytter seg av våre tjenester, til å vite akkurat hva slags aktiviteter de trenger.
Våre viktigste ressurser er alle de fantastiske medarbeiderne, både de frivillige og de ansatte, som bidrar til å få hjulene til å gå rundt, både i felt og her hjemme. Mange av feltarbeiderne er selv på flukt og bor inne i flyktningleirene. Deres kjennskap til situasjonen er spesielt viktig for arbeidet som utføres. Alle de som får oppleve det å jobbe i felt er jo vår tids tidsvitner. Det er de som vil sitte på førstehåndskunnskap, og som vil bidra når historiebøkene skal skrives om hvordan vi behandler mennesker som trenger beskyttelse i europa i 2019.
Feltarbeider leser sammen med en av barna på en av lokasjonene der Dråpen i Havet arbeider i Hellas.
Når 2019 nå går mot slutten vil jeg rette en spesielt stor takk, nettopp til alle feltarbeiderne våre, samt til alle dere som bidrar med å gjøre det økonomisk mulig for oss å få til det vi gjør. Mange nye har meldt seg som fastgivere i året som har gått, og bidrar på den måten til forutsigbarhet i arbeidet. Vi har plass til mange flere, så om du ikke allerede er fastgiver i Dråpen i Havet, kan kanskje det bli ditt viktigste nyttårsforsett?
Vi skal i hvert fall gjøre alt det vi kan for å gjøre hverdagen bedre for alle de vi når ut til i 2020 og håper du fortsetter å følge oss på ferden.
Godt nytt år!