Det er et tidsspørsmål før koronaviruset sprer seg til flyktningleirene. Der kan man ikke holde seg unna folkemengder. Der finnes ingen butikk hvor man får kjøpt antibac – det finnes knapt nok vann.
Skrevet av: Trude
Jacobsen, Generalsekretær og Sidsel E. Aas, Kommunikasjon
– og innsamlingsansvarlig. Foto: Knut Bry
Først publisert 19.03 hos Vårt Land.
Det er utfordrende tider. Hver og en av oss kjenner på hva det vil si når hverdagen blir snudd på hodet. Vi har fått begrenset vår bevegelsesfrihet. Europas grenser er stengt, men mer enn det. Vi kan ikke dra på hytta, oppsøke steder der vi står i fare for å omgås for mange mennesker eller bli en belastning for andres lokale helsevesen. Sosiale medier fyller oss med gode ideer til hvordan vi skal få tiden til å gå, der vi sitter i våre hjem. Kanskje alene, kanskje med hele familien samlet, som sammen skal fylle alle døgnets timer med arbeid, skole, fritidsaktiviteter og lek.
Trygghet
Men vi er trygge. Vi vet at vi har et helsevesen som jobber på spreng for å kunne ivareta hver enkelt av oss dersom vi skulle bli syke. Vi har en regjering som står på for å finne gode løsninger for å begrense smitte, og for å ivareta de som blir hardt rammet økonomisk når landet nå har gått i dvale.
At mange føler på en usikkerhet og er redde for hva som vil skje framover, er fullt forståelig. Men klarer vi allikevel å ha to tanker i hodet – samtidig?
Virus i flyktningleirene
Selv om det kan føles som om verden står stille, har ikke flyktningsituasjonen i Hellas endret seg. Flyktningstrømmen mellom den tyrkiske og greske grensen er ikke løst. Det kommer fortsatt båter til de greske øyene, og over 9.000 nye mennesker på flukt har ankommet Hellas så langt i 2020.
Greske myndigheter gjør sitt for å prøve å holde koronaviruset borte fra de overfylte leirene. Nyankomne flyktninger blir flyttet til fastlandet, og humanitære organisasjoner har fått forbud om å fortsette sine aktiviteter inne i leirene. Nyankomne vil bli sjekket for feber og andre symptomer på viruset, og vil bli satt i karantene dersom de er syke. Disse tiltakene blir innført samtidig som Hellas ber sin øvrige befolkning om å holde seg hjemme. Skoler, kafeer og restauranter er stengt. Med erfaringer fra en rekke land er det allikevel et tidsspørsmål før viruset sprer seg, også til flyktningleirene. Her hjelper det ikke å holde pusten, eller krysse fingrene for at det ikke skjer.
Viruset vil ramme hardt
Å holde avstand er rett og slett umulig. Tenk deg situasjonen i Moria-leiren på Lesvos. Folk bor tett i tett. Over 20.000 mennesker på et område beregnet på rundt 3.000. For å få mat må leirens innbyggere stå tett i kø i timevis hver dag. Man må også stå i kø for å gå på toalettet. Ofte i over en time, og mange av toalettene er så nedgriset av spy og avføring at det ofte er bedre å la være, så man finner seg heller en busk, en bøtte eller en bleie.
Her er det ingen steder å gjemme seg, holde seg unna folkemengder, eller holde en meters avstand. God håndhygiene er bare å glemme. Her finnes ingen butikk der du får kjøpt antibac eller håndsåpe – det finnes knapt nok vann! I tillegg så har mange av de som bor der en dårlig allmenntilstand med underliggende kroniske sykdommer. Helsetilbudet er så å si ikke-eksisterende. Viruset vil ramme hardt. Mange vil være i faresonen, også barn.
Vis solidaritet med de svakeste
Det er tid for å handle! Tatt i betraktning hva de fleste har vært gjennom under sin flukt fra krig og konflikt og de umenneskelige forholdene de nå lever under, er det ekstra vondt å tenke på den frykten og uvissheten som nå brer seg. Hvordan kan noen, under slike omstendigheter, klare å ivareta og beskytte sine barn? Våre tanker går spesielt til de traumatiserte barna, til de som har kommet alene og ikke har noen til å passe på seg. Selv om vi prøver å bidra der vi kan, i første omgang med støtte til medisinsk utstyr, føler vi oss maktesløse. Det er tid for å handle. Det er tid for at Norge viser solidaritet med de aller mest sårbare!
Når historien skal skrives
Flere europeiske land som Tyskland og Finland har lovet at de vil hente ut barn og barnefamilier, men dette er ikke nok. Flere må være med på dugnaden, også Norge. Det er på tide at regjeringen tar ansvar.
Når historien skal skrives, vil det ikke da være godt å vite at vi som nasjon gjorde det vi kunne? Vi så ikke en annen vei, men klarte å ha to tanker i hodet – samtidig. Vi handlet nå, reddet barn og barnefamilier ut av Moria-leiren, og vi fikk på plass gode, langsiktige løsninger for Europas utfordrende flyktningsituasjon.
Vi heier på Regjeringen og vet dere kan klare det – to tanker er det som skal til!