Nyheter og historier fra felt

Insha’Allah

Inspirert av episoden der en amerikansk student ble kastet ut av flyet for å ha snakket arabisk, startet 27 år gamle Aliaa Noelle Hamza sitt eget veldedighetsprosjekt. Hennes mål er å skape positive assosiasjoner til det vakre arabiske språket, og derigjennom forhindre fordommer mot flyktninger og asylsøkere.

Tekst og foto: Sidsel E. Aas, leder for kommunikasjon og innsamling

Født i Larvik med syrisk mor og irakisk far som begge flyktet fra borgerkrig og en vanskelig politisk situasjon, har Aliaa opplevd å vokse opp i klem mellom to vidt forskjellige kulturer. Hun har kjent på fordommer og reaksjoner knyttet til hennes arabiske navn, har selv blitt satt i, eller vært vitne til, ubehagelige sitasjoner.

Etter å ha lest om den amerikanske studenten, som i telefonsamtale med sin onkel brukte ordet Insha`Allah og deretter ble anklaget for å være terrorist, stilte hun seg spørsmålet; er vi mistenkelig muslimer fordi vi snakker arabisk? Ideen rundt hvordan skape positive assosiasjoner og fremheve det vakre arabiske språket, ved å vise at det ikke er forbundet med hat, terrorisme og vold – men nestekjærlighet, håp og drømmer, tok form.

Selv om Insha`Allah direkte oversatt betyr «hvis Gud vil» brukes det i praksis i vanlig dagligtale når vi snakker om forventede eller ønskede hendelser, forteller Aliaa.

Det handler om håp for fremtiden. For å understreke poenget sitt viser hun meg de kunstferdige arabiske tegnene hun har tatovert på armen, før hun legger til: På norsk ville vi kanskje ha sagt; la oss håpe det eller forhåpentligvis.

Aliaas bakgrunn, foreldrene og familiesituasjonen de siste 10 årene etter at borgerkrigen brøt ut i Syria, har vært hennes største inspirasjonskilde til å starte prosjektet. Foto: Sidsel E. Aas

Selv om hun har vokst opp i Norge, har hun med seg språket og kulturen fra foreldrenes to hjemland og blir fortsatt møtt med forbauselse når folk oppdager at hun snakker arabisk og har vokst opp i et muslimsk hjem.

Mange forventer at folk med innvandrerbakgrunn som har vokst opp i et hjem med muslimske og arabiske verdier, skal oppføre seg på en spesiell måte. Jeg ser meg selv som en norsk jente med begge beina godt plantet i to kulturer som har gjort meg til den jeg er i dag.

Handlenett med arabiske hverdagsord

Full av kreativitet og med mange baller i luften, fant Aliaa sin uttrykksform gjennom en egen nettside, byhamza.no, med salg av handlenett påført dagligdagse arabiske ord som habibi, masha’Allah, salam og insha’Allah. Overskuddet av salget går til Dråpen i Havet.

På nettsiden har hun ved siden av bakgrunnsinformasjon om prosjektet, lagt ut informasjon om hva de ulike ordene betyr, ikke bare direkte oversatt, men med eksempler på i hva slags sammenhenger ordene blir brukt.

Som for eksempel habibi, som rett og slett betyr min elskede, min kjære eller min gode venn. Eller masha’Allah som kan oversettes «med Guds vilje», men som gjerne brukes for å uttrykke takknemlighet eller glede over en hendelse eller person. Et ord der vi på norsk kanskje ville ha sagt, herregud, som i – masha’Allah så fin du er, eller masha’Allah nå var du flink. Altså, et ord som brukes i de fleste positive og lystige sammenhenger.

Jeg tror at enkle ord kan være et lite skritt på veien mot å bryte ned barrierer og motbevise fordommer det arabiske og muslimske samfunnet står ovenfor hver eneste dag, sier hun, – og på den måten også bidra til å hindre fordommer mot flyktninger og innvandrere, eller de med en ulik bakgrunn enn majoriteten.

Handlenettene var veldig populære og etter kort tid var de utsolgt. Hun formelig bobler over av nye gode ideer om hvordan videreutvikle prosjektet, men legger ikke skjul på hvor krevende det har vært å ha ansvar for alt fra planlegging, til salg og distribusjon.

I mellomtiden har hun begynt i ny jobb som markedsansvarlig i GetAccept. Å finne balansen mellom jobb og sideprosjekter på fritiden er ikke alltid like enkelt. Det er det nok mange ildsjeler som kan skrive under på. Hun har hektiske dager på jobben med ulike kreative prosjekter, PR og alt hun ellers trives med, men legger allikevel i vei om videre planer for sitt veldedighetsprosjekt og at hun har vært i kontakt med mulige fremtidige samarbeidspartnere.

Min utfordring er imidlertid at jeg ikke klarer å gi fra meg prosjektet. Dette er mitt prosjekt og jeg vil være med fra begynnelse til slutt sånn at det blir akkurat slik jeg vil ha det.

Hun har klare ambisjoner for fremtiden, og sier bestemt at selv om hun har tatt en liten pause betyr ikke det at hun har gitt opp prosjektet.

Dette er så viktig for meg, og vet du, jeg fikk faktisk kontakt med den amerikanske studenten. Jeg tenkte at, jeg bruker jo hans historie og ville bare høre om han synes det er ok. Jeg fikk et nydelig svar tilbake, sier hun med et stort smil og viser meg tekstmeldingen der han legger vekt på at små ting som å ufarliggjøre arabiske ord kan ha stor betydning for å oppklare misforståelser og bryte ned fordommer.

En familie full av Dråper

Hennes ønske om å gjøre noe for de på flukt, startet ikke med dette prosjektet. Engasjementet har hun med seg fra barndomshjemmet. Moren, Hiam Al-Chirout, har viet store deler av sitt liv til å kjempe for flyktninger både i Norge og i andre deler av verden. Allerede som ny i Norge i 1992, kontaktet hun media og begynte å jobbe for å sette flyktning problematikken på den politiske dagsorden. Et arbeid hun fortsatt er veldig engasjert i.

I 2016, året etter de store flyktningstrømmene kom fra Syria der mange endte opp i en flyktningleir, klarte ikke Aliaa å sitte stille. Noe måtte hun gjøre.  Både hun, moren, storebroren Firas og filmregissørvenninnen Julie engasjerte seg som frivillige for Dråpen i Havet. Firas var en av Dråpens første koordinatorer i Nea Kavala. Hun er tydelig stolt av, og snakker varmt om storebroren.

Firas er min viktigste støttespiller og har vært en stor inspirasjon, for både meg og resten av familien. Han dro tidlig ned til Hellas for å bidra og ble der i nesten fire måneder. Han er en skikkelig godhjerta fyr med masse kjærlighet for mennesker på flukt, og ikke minst hjemlandet vårt.

I mai 2017 tok hun sammen med storebroren initiativ til en støttekonsert for Syria, på Parkteateret i Oslo. Arrangementet var utsolgt lenge før dørene åpnet. Litt beskjedent forteller hun at suksessen først og fremst handlet om nettverksarbeid, venners venner som bidro, artister som viste engasjement og stilte opp frivillig. Totalt ble det samlet inn 200 000, der 160 000 gikk til Leger uten Grenser etter at produksjonskostnadene ble trukket fra.

Også den gangen var det viktig for henne og broren å utfordre fordommer mot flyktninger og ta et oppgjør med negative holdninger. De viste en kortfilm fra flyktningleiren Nea Kavala, laget og regissert av hennes gode venninne, Julie Tørrissen, før selve konserten startet.

Filmen skildrer de vonde, men også de gledelige sidene i greske flyktningleire – den viser samholdet og kjærligheten, og ikke minst håpet de fleste har om en trygg framtid for seg og sine familier.

Insha’Allah!