Nyheter og historier fra felt

– Hos Dråpen i Havet har alle en stemme

Vi tok en prat med Giulia Perazzini, som har flere års erfaring fra flyktningsituasjonen i Hellas. Med både felt og administrasjonsarbeid for Dråpen i Havet, har hun vært med på å gi en stemme til de som deltar på organisasjonens aktiviteter.

Tekst: Eline Anker, informasjonsmedarbeider. Foto: Dråpen i Havet

Når Giulia først hørte om Dråpen i Havet (DiH) ble hun umiddelbart nysgjerrig på organisasjonen sitt arbeid i Skaramagas, den største flyktningleiren på det greske fastlandet.  

Jeg ble imponert over Dråpen i Havet og at de var den eneste organisasjonen som drev psykososiale aktiviteter i Skaramagas 

Giulia søkte på stillingen som lokasjonsansvarlig, og i januar 2019 begynte hun i jobben. 

Tidligere jobbet hun for en annen organisasjon og tok imot flyktninger som kom med båt til Lesvos nordkyst. Her opplevde hun korte menneskemøter, før de reiste videre og nye mennesker ankom. I motsetning til dette, er Skaramagas en leir hvor mennesker bor over lengre tid mens de venter på en behandling av asylsøknaden sin 

– I Skaramagas forstod jeg hvor mye et organisert aktivitetstilbud har å si for beboernes trivsel, forteller Giulia, og beskriver leiren som en landsby der innbyggerne kjenner deg igjen og hilser. Her har Dråpen i Havet distribuert nødvendige artikler som mat og klær, og drevet uformelle utdannings- og fritidsaktiviteter siden 2016. Giulia har jobbet i et team med andre feltarbeidere og snakker varmt om alt hun har lært, spesielt fra de beboerne i leiren som også jobbet som frivillig.  

– De andre kollegaene i organisasjonen spiller virkelig en stor rolle for hvor bra du gjør det, hvor motivert du er, hva du vil forbedre, hvordan du er med andre og hvor positiv du er.   

 

Giulia og resten av feltarbeiderne i Skaramagas. – De andre kollegaene i organisasjonen spiller virkelig en stor rolle, forteller hun. Photo: Dråpen i Havet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra feltarbeid til beslutningstaking

Etter åtte måneder i Skaramagas begynte Giulia i stillingen som prosjektkoordinator i Hellas i november 2019. Da hun jobbet som lokasjonsansvarlig lærte hun hvordan ting fungerer i felt, men som prosjektkoordinator fikk hun bedre forståelse for administrasjon og ledelse. 

I felt får du ikke en fullstendig oversikt over alle de faktorene som påvirker ulike beslutningsprosesser. Det er så mange forskjellige ting som påvirker hva vi gjør, ikke bare budsjettet, men også visjonen, fremtidige mål og mye mer.. 

Hun setter stor pris på at det er lite byråkrati i organisasjonen.

Den overordnede stemningen i Dråpen er at alle har en stemme. Fra generalsekretæren til koordinatorer og teamledere. Vi har alltid en mulighet til å fortelle hva vi synes, dele våre tanker og komme med forslag. 

Gir flyktninger en stemme gjennom resultatmåling og evaluering

Som prosjektkoordinator i Hellas har hun vært med på å utvikle et system for å overvåke og evaluere aktivitetene til Dråpen i Havet. Gjennom spørreskjemaer kan de som deltar gi sin respons og tilbakemelding. 

En ting som manglet, var hvordan gi en stemme til de vi jobber for, de som deltar på våre aktiviteter, forteller hun, og fortsetter: – spørreskjemaene gir folk en mulighet til å uttale seg. En ting er vår oppfatning av effekten, en annen ting er den faktiske effekten som rapporteres fra de vi hjelper. 

Ifølge Giulia viser tilbakemeldingene at deltagerne har de bra og at de føler seg trygge når de deltar Dråpen i Havets aktiviteter 

– En stor andel forteller at de bruker aktivitetene for å redusere stress, sier hun, og legger til – vi støtter dem og gjør livene deres litt bedre! 

Fortsetter å hjelpe mennesker på flukt

Ved utgangen av mai sluttet Giulia i Dråpen i Havet – for denne gang 

Hun har fulgt situasjonen i Hellas på nært hold de siste tre årene og føler nå at hun forlater kampen for flyktningene: På en måte trekker jeg meg fra å være en av aktivistene, en av de som prøver å gjøre situasjonen bedre. 

Men, det er ikke helt sant. Hun skal fortsette å jobbe for mennesker på flukt, bare i en annen del av verden, verdens største flyktningleir i Cox’s Bazar, Bangladesh. 

 

I Skaramagas driver Dråpen i Havet psykososiale aktiviteter for barn og unge. Photo: Dråpen i Havet