– Solidaritetsmarsjen fra Arendal til Moria
12. august 2019 under Arendalsuka går startskuddet for solidaritetsmarsjen som Arne Martin Thingnes skal gå fra Arendal, gjennom Europa og helt til Lesvos (Moria). Formålet er å sette fokus på situasjonen for mennesker på flukt som fortsatt møtes av stengte grenser og inhumane levekår ved Europas yttergrenser. Nedenfor kan du lese mer om hvordan ideen oppstod, erfaringene fra tiden som frivillig feltarbeider på Lesvos, og hans refleksjoner rundt dagens flyktningsituasjon.
Av: Vibeke Hoem, Informasjonsmedarbeider, Dråpen i Havet
I 2015 og 2016 var du frivillig feltarbeider, hvilke erfaringer gjorde du deg under feltoppholdet?
Arne Martin på Lesvos, 2015
– Jeg var på Lesvos og tok imot båtflyktninger i regi av Dråpen i Havet i to omganger. Første gang i desember 2015 og andre gang i februar 2016. Det gjorde et sterkt og uutslettelig inntrykk på meg å møte og høre historiene til disse menneskene som med livet som innsats hadde flyktet fra grusomme opplevelser i sitt hjemland. I løpet av mitt andre opphold på Lesvos kom den ulykksalige avtalen mellom Tyrkia og EU iverksatt. Det er i stor grad på grunn av denne avtalen at den humanitære flyktningkrisen vi idag ser i Hellas har oppstått.
Hvilke refleksjoner gjør du deg om dagens flyktningsituasjon?
– Jeg har i tiden etter jeg var feltarbeider fulgt nøye med på situasjonen for flyktningene som sitter fanget i leirene på ulike steder både på fastlandet og på noen av de greske øyene. Det er med forferdelse og skam jeg ser hvordan vi i Europa lukker våre øyne, ører, hjerter og grenser for disse stakkars menneskene. Mange av dem er barn. De behandles som om de skulle være kriminelle. Jeg har derfor lenge tenkt på om det var noe jeg kunne gjøre for å rette søkelyset på denne humanitære krisen. For å bidra til at flere mennesker i Norge og Europa åpnet sine øyne, hjerter og grenser, og tok imot disse, våre medmennesker, og gi dem muligheten til en trygg tilværelse og et verdig liv.
Hvordan oppstod ideen med solidaritetsmarsjen?
– Det var mens jeg var på juleferie hos min eldste sønn på New Zealand at jeg fikk ideen om en solidaritetsmarsj hvor jeg gikk flyktningeruten gjennom Europa motsatt vei og på en måte kom flyktningene i møte. Målet skulle være Moria leir på Lesvos hvor jeg selv var innom da jeg var på Lesvos og som kanskje er den aller verste av alle leirene hvor altfor mange mennesker er stuet sammen på altfor liten plass med mangelfulle sanitære forhold. Jeg fyller 62 år i juni og vil da gå av med AFP. For meg vil det være svært meningsfylt og givende og starte pensjonisttilværelsen med denne solidaritetsmarsjen.
Yngvar Andersen og Arne Martin Thingnes
Har du gjort noe lingnende tidligere, og hvordan forbereder du deg?
– I 2012 gikk jeg Camino Francais fra Saint-Jean-Pied-de-Port til Santiago de Compostela, en distanse på 800 km. Senere har jeg to ganger, i 2015 og i 2017 gått to forskjellige pilegrimsruter fra Porto til Santiago de Compostela. Jeg forbereder meg nå til den lange solidaritetsmarsjen ved å gå treningsturer og svømme langt daglig. Treningen vil øke på nå når jeg er ferdig med å jobbe fra neste uke. I tillegg har Yngvar Andersen laget et treningsprogram til meg som skal bidra til å styrke kroppen til turen.
Hva håper du at vil komme ut av disse månedene?
– Jeg håper at jeg gjennom denne solidaritetsmarsjen kan vekke flest mulig menneskers oppmerksomhet mot flyktningkrisen, og at dette igjen kan legge større press på myndighetene i EU og Norge til å ta imot flere flyktninger og gi dem en trygg tilværelse og et verdig liv slik at den humanitære krisen kan opphøre og leirene kan tømmes.
Følg Solidaritetsmarsjen på Facebook siden “Go for It” her
